Halvors blogg

5 years annivarsary

2011-10-22T07:41:00.000-07:00

Dear readers

In October 5 years ago i started this blog, from that time I have been experiencing a lot. It's been a long journey and an interesting one. I still haven't chosen what I will do with my blog now, I have been less than active the last months, but its very busy with studies and work, but maybe there will be some updates here and there.

I hope you have enjoyed the first 5 years. Hope you have a good life where you are

Halvor "Aphiri" Krunenes

Farewell to Malawi

2011-06-24T03:12:00.000-07:00

So here I am. Sitting alone and wondering what to write. As most of you understand, this will be my last post from my stay in Malawi. Before I take my conclusions I can tell you a few things that has happened recently;

- I have, with my Malawian friend Wilson, visited Kuti Game Reserve. This is a small reserve located close to my local town. There we saw all the animals which is present there. That included Zebra(we got very close before they walked away), Sable Antelope, Giraffe, Camels and Ostrich's. A very nice trip.

(A camel, the guide and me at Kuti)
- I attended a conference together with the youth of Senga Bay Baptist Church. We travelled to a place called Nthonje, which actually means cotton. Understandable since there was a lot of cotton farming in the area. Nthonje is a quite remote place and it took us quite some time to get there. All electricity(for lighting and power to the speaker) was supplied with a generator. At the conference I witnessed a slaughter for the first time since the leaders of the conference bought a goat which we would later eat.

(Drinking tea at the conference with some people looking at Azungu)

- 2 months ago I had a nightmare experience at the barber shop. I asked the guy if he could leave some hair on my head, not take everything away, but he didn't understand English. He just asked: 1 or 2. I had no idea what would be the best so I just said a number(I don't remember which one I choose). It then ended with me walking away with so short hair that everybody(me included) that that I was very sick. Luckily my hair is grown out now, but it was a terrible experience

- Travelled for two days to an upmarket place inside Liwonde National Park. This was a very nice holiday. I had 3 course dinner and had dessert everyday. It was a bit expensive, but it was a beautiful stay. And I got to see a lot of elephants, I think maybe 50 in number. As we where travelling in a boat we could get really close to the animals.

(Elephant in Liwonde National Park)

- I have travelled to Mzuzu(city in the north of Malawi) for the second time. It was freezing cold in the nights. There I spent some time with my mentor who lives there and also with the volunteer that is working there at the moment. After me and my mentor had finished with our meetings/conversations Jessica(the German volunteer) and I travelled south towards a place called Kande beach. There we tried horse riding for the first time. It was actually quite fun. When riding in the forest it's a part of me that is expecting an ambush. Maybe I have watched to many movies. At that time I did not understand why horse riding is considered a girls sport. After riding in the forest they(the workers) took of the saddles and we proceeded to the lake. When sitting on the top of the horse with no saddle I suddenly understood why horse riding is considered a girly thing. That was very painful. In the middle of my pain the horses walked towards the lake, and guess what: horses can swim with people on top. A very fascinating experience.

After the horse riding we drove northwards towards a national park called Nyika. The road was good for an hour, but after that it was quite bad. We planned beforehand to sleep in the car when we where closing in on the gate to the park. Sleeping in the car is not very good, but it's an interesting experience. Early next day we started of again. After a long drive we finally reached the gate of the park. After some further driving we ended up at the Chelinda camp and lodge. This is an upmarket accommodation which has a view that is very beautiful. After taking some pictures and looking around we headed back to Mzuzu. Unfortunately we had a flat tire. Since Jessica hadn't changed a tire before, she wanted to do it. Therefore I only assisted in telling her what should be done firstly and lastly. After arriving in Mzuzu, my trip to the north was finished

(Chelinda Lodge in Nyika National Park)

- Travelled to Lilongwe to say goodbye to most of the people there. We had a nice dinner together even though it was a bit difficult to realise that this would be my last time(at least for one year or more) to see some of those people

So this was some of my experiences until now. As my stay goes towards an end I will summarize a bit:

After being in Malawi for 10 months I have learned a lot and experienced a lot. I have got to meet a lot of good people and seen many beautiful places. I have missed my friends and family at home some times, but most of the times it has been a very pleasant stay. I have come to know a lot of the Malawian culture and traditions.

I have come to know the people, culture and traditions. I have understood more and more that it's all about the people. What is an experience if you don't share it with someone. Therefore I have to thank Margaret(my host), Goodness(my boss), Wilson(my best friend in Malawi), Abusa Nyika with family in Lilongwe, the people at the clinic where I worked, the people at Senga bay Baptist church, the people at Kairos in Lilongwe and the people at SETIYO in Senga Bay. Without you this stay would be boring and without meaning. Thanks a lot for making my stay so pleasant.

(My father, my host mother(Margaret) and me)

And now I am preparing to travel home. I have missed a lot and when I go home I will miss a lot from Malawi. A part of me really wants to stay in Malawi, this has become my home now, while a part of me really want to go home.

In my stay in Malawi I have come to know God much more than I did before, and I'm very grateful that he called me to travel to Malawi. I have experienced a lot that I will take with me everywhere I go. So God is the one who really deserves my thanks, bringing me out of malaria, doubt and so many other things.

So this is my last post from Malawi. I'm sorry if this post is a bit back and forth and confusing, but to be honest, that is the way my head is at the moment. Hope you enjoyed the ride, I certainly did. Goodbye for know.

God Bless

(Music under the forthcoming journey: Ozzy Osborne - Mama I'm coming home)

Halvor adventures part I

2011-03-30T21:44:00.000-07:00

Hello again dear reader

It’s been long time since I have been writing here on my blog. For that I am sorry, but at least I’m writing now. I will firstly tell a few stories from my time here and then I will write some of my thoughts about my stay here. You read on your own responsibility

- At a time in the middle of march I almost felt like there was going to be some type of revolution here in Malawi. The main reason was that the salaries was very late. Only one of the sectors under government control had gotten salaries. I got a bad feeling about that and people around me was for the first time in my say here openly saying they where disappointed with the president. In this time I also learned more about the politics here. Even though many things are different and strange most of these things are very interesting for my and this sector is a place I learn a lot

- I had my parents visiting me not long ago. They stayed for one week. It was a great week and very interesting to show them around the area where I stay and spend much of my time. For 5 days I showed them Senga Bay where I live and work and for 2 days we stayed just outside a national park. Its was strange talking Norwegian again, but also good. I noticed that my Norwegian is getting worse for every day that pass. We had a great time both in Senga Bay and by the park. By the park we had some interesting experiences at the road. The road was not in the best condition, neither was the lodge where we stayed, but they got to experience the so-called African bush.

- As I was travelling home from the nearest town I sat on the back of a pickup. That is the normal way of travelling when it comes to short distances. As I sat down one of the guys started talking to my. I thing that is mostly okay, but his first question was quite rude. His question was: Are you albino or azungu?(meaning European or American in the local language). I was quite shocked by the question so I asked again what he said, but I didn’t hear wrong, he was just a bit rude. You would maybe think that the conversation stopped there, but no. He then asked me if I was married or if I had a girlfriend. As I asked no, he asked me if I wanted him to find a local for me. I kindly declined but then I accused me for being racist, as I politely said that it has got nothing to do with that he asked me again. Luckily the pickup got filled with people and we started driving. Therefore the conversation ended. And as this shows‘; you never know what you end up talking about when you talk to strangers

Life here in Malawi is going quite well at the moment. Still have some challenges, but life without challenges is a strange life. More and more I’m getting used to the culture and the people here. I’m working 6 days a week. Therefore its not much time for travelling and visiting places, but I really enjoy my job and its interesting things I see and experience. Since I’m working quite a lot I also feel that I’m assisting more than I normally feel. I’m still planning 2 or 3 times when I will have a kind of vacation.

Besides this my faith is talking a bigger part of my life and I think that is quite exiting and I’m learning a lot on that part of life as well.

As my time here is closing toward the final months I have started thinking a bit more about departure. It will be a strange thing. When I left home for Malawi I knew I would meet most people when I come back, but when leaving Malawi it will be a different thing even though I’m planning to come back here to visit one time. it’s a strange thing, but think I can learn something from it. I have many thoughts in my head, as usual, but I think that this is enough writing now.

As I’m writing this I just found out that I don’t have so many stories for you. This is probably because I’m not good in remembering. Maybe I will come back with a new post with more stories from my daily life in Malawi.

At the end of this post I will post a Picture. In the picture you will see the footprint of a lion and some footprints of some hippo’s. Live well.

God nyttår

2011-01-31T02:28:00.000-08:00

For en tid jeg opplever her. Mye bra noe dårlig, men jeg sitter her i stua og tenker at jeg egentlig har opplevd en god del siden jeg ankom Malawi 5. september. Vanskelig å samle alt, rett og slett umulig så dermed skal jeg gi dere et par stikkord istedenfor lange eller korte historier. Her er noen stikkord fra 5. september fram til nå
- Har spist nsima utallige ganger (Lokale maten her nede som bortimot alle spiser hver eneste dag, helt uten smak, ikke særlig godt i starten men jeg er blitt vandt til det nå, spises med hendene)
- Har opplevd temperaturer opp mot 40 grader ganske ofte. I oktober var det ekstremt varmt
- Har lært en del chichewa, kommer neppe til å lære det skikkelig, men kan føre en enkel samtale
- Har lært at når man blir sur og irritert på ting man ikke kan forandre er det best å gå inn på rommet og vente til det går over
- Har blitt vandt til det meste og syntes det er ganske fascinerende hvor mange ting man kan bli vandt til hvis man blir utsatt for det lenge nok
- Har fått et lokalt navn. Det er Aphiri. Det betyr fjell. Ikke noe spesiell grunn til at jeg ble kalt det utenom at jeg er over gjennomsnittlig høy her nede.
- Meget vanlig å ha hushjelp her nede. Dermed vasker jeg ikke klær, jeg vasker ikke noe i huset og jeg lager ikke mat. Skal ærlig innrømme at det har vært ganske lett å bli vandt til det.
- Syntes det er litt artig hvordan det behandler husdyr her nede. Mange geiter som er bundet fast til sykler når de blir transportert. Når verten min hører om folk som har kjæledyr inne i huset (vi har katter, men alle er utendørs) sier hun ”Haha You White people”. Ganske festlig kommentar synes jeg
- En av dem som av og til jobber hos oss som hushjelp gjorde noe ganske rart forleden. Da hun hadde gjort ferdig maten henvendte hun seg til meg. Hun knelte faktisk da hun sa at maten var ferdig. Ganske rart, men jeg syntes det var litt gøy og ganske festlig at noen kneler når de henvender seg til meg. Kanskje ikke politisk korrekt å si slik, men det var litt festlig
- Feiret jul og nyttår sammen med de andre volontørene som er i Malawi. Kom innpå en diskusjon angående kvinnenes rolle rett etter nyttår. Jeg sa noe om at jeg mente det skulle være ganske så likestilt. Da ble jeg irettesatt av en blanding av tyskere, amerikanere og malawiere. Det rare var at alle som irettesatt meg var av det motsatte kjønn. Dermed kom det fram at mannen skulle være sjef uansett og at kvinnen skulle være underlagt mannen. Jeg var da bare stille og har nå funnet ut at hvis du vil være underlagt menn så får det være deres valg. Jeg legger dermed fra meg den kampen og lar kvinnene kjempe sin egen kamp
- Er som sagt blitt vandt til det aller meste som skjer her nede. Det eneste som er litt rart er at alt som skjer går mer innpå meg. Når gode ting skjer blir jeg mer glad en jeg ellers ville blitt, når irriterende ting skjer blir jeg mer irritert enn jeg vanligvis blir. Dermed er det litt dumt at jeg ikke har et sted som sørmarka der jeg bare kan gå rundt omkring å slappe av. Dermed føler jeg meg av og til ganske ustabil. Tror det er noe jeg kan lære av dette, men er ikke helt sikker på hva det er enda.
- Har vært noen heksedoktorere i området i det siste. Har visst skjedd ett par rare ting i den siste tiden. Dermed har jeg og min vert diskutert litt om onde ånder og greier. Ganske rart og litt spennende.
- Sliter fortsatt litt med å tilpasse meg til at de fleste går hjem i 18:00 tiden. Dermed er det litt vanskelig å komme i kontakt med folk på min egen alder, men jeg håper jeg klarer å finne en løsning på det. Ellers så klarer jeg meg jo ganske fint
- Har hatt malaria og en del mageproblemer takket være nsima, men nå er jeg helt frisk og ved godt mot.
- Har sett kodus, rødbukk og elefant for første gang i mitt liv
- Ganske rart å se hvor mye makt betyr her nede. Å ha en stilling betyr veldig mye. I tillegg vil de helst bli tiltalt som president eller sjef eller lignede
- Har blitt manipulert av HETHPNPBWM(His Excellency The State President Ngwasi Professor Bingu Wa Mutharika). Det skjedde via den lokale tv-kanalen. Mange ville kanskje blitt irritert over slike ting, men jeg syntes egentlig det bare var fascinerende. Var riktignok bare en nyhetssak som ble fortalt annerledes enn historien faktisk var.
- Har lært ganske mye om Malawi som land og litt om Afrikansk kultur. Ganske mye interessant og spennende.
- Ganske mange stammer i Malawi. Ganske fascinerende hvordan de snakker om hverandre og noen ting som er meget forskjellig fra stamme til stamme
- Ting som har med tid å gjøre er ganske festlig. En gang beregnet jeg å komme en halvtime for sent til en kor-øvelse, øvelsen hadde ikke startet enda. En gang senere beregnet jeg 2 timer for sent, da var alle gått hjem, men det positive med det er jo at jeg slapp å synge

Da var dette blogginnlegget over, i hvert fall nesten. Utenom alt det jeg har sagt går ting ganske bra. Mange ting jeg har sett, tror det er mange ting jeg kommer til å se. Gleder meg til tiden videre, men merker at det er ganske mange ting som hadde vært kjekt og hatt. Håper dere har det fint dere er.

God jul og godt nyttår (vet det er sent, men bedre sent enn aldri).

Ordtak fra den ene stammen her nede(Yawo-stammen hvis du lurte):
To cry for rain is to cry for mud

Challenges and changes;

2010-12-28T11:26:00.000-08:00

Hello again my dear readers. It’s been a while since I wrote on my blog now, but here I am again. I have thought a bit about what to write. There has been many things, stories and thought that I have had wanted to share with you people. In the heading it’s said challenges and changes and you might think that I have some challenges with the culture, but actually no. Most of the time things are going very good and I’m at a good place and am experiencing many good things. At the moment I’m experiencing a very good period of my time here in Malawi. Normally at this time of the year I have a long post with some big thought and opinions, this post will have to wait till after the new year has passed this time. Here are some short thoughts that are in my mind at the moment:

Firstly there is the point of changes. Before going to Malawi I had some people at home that knew me extremely good. Even though I am the same person there are some things that have changed. Some things that I have seen, some things I have done, some things I should have done, but didn’t do. This may sound very strange, and it is, but the fact is that when you are away from people over a longer period, you start to change without your normal surroundings and without the normal people around you. This was probably very bad explained, but it’s something that is on my mind quite a lot

To my second point. This is something I write as much for you, the reader, as for myself. This might sound strange, but it is true. Because by writing this I lay more pressure on myself. I face a challenge witch, for me at least, is quite big. It is something that a have to choose to do. Something that I won’t fall into, but have to actively go into. I think God has called me to do something, but I am, for the first time while in Malawi, scared. I know what I should do, know what is right to do, but the challenge is to do it. Therefore I hope that you will pray for me this coming weekend because this is something I feel certain is right to do, but know that it’s not a easy thing for me to do. Earlier today I felt empowered by God and that is good because I think I need a lot of that to do what I plan to do. In my time of thinking of this challenge there was one sentence that came to my mind. It’s from a children song, but my thought goes only to the first part of the first sentence of the refrain (sorry to my non-Norwegian speaking friends, it’s in Norwegian). And with this sentence I will finish my post.

For Jesus spør om du er tøff nok

nyheter fra sør

2010-11-26T12:26:00.001-08:00

Først kan jeg fortelle at jeg nettopp har hatt malaria. Fikk det bekreftet på fredag 19. november ved hjelp av blodprøve. Sykdommen var i begynnelsesfasen. Dermed varte ikke sykdommen så lenge. Natt til lørdag var ganske forferdelig. Hadde feber, mageproblemer, magesmerter og hodepine litt om hverandre. Heldigvis varte det bare den natten. Litt etter litt ble jeg bedre. På søndag var jeg helt frisk. Selv om det ikke var særlig kjekt er det en god erfaring å ta med seg videre. Jeg vet dermed hvordan det er og det blir dermed lettere å vite viss jeg skulle få det igjen, men det er litt rart å tenke på at jeg har hatt en dødelig sykdom. Halvor VS dødelige sykdommer 1-0.

På søndag 21. november tok jeg meg en tur til frisøren. Håret mitt hadde vokst seg ganske lagt og det var på tide å klippe seg. Frisørene her er ikke vandt til å klippe Mzungu(europeere) dermed måtte vi til en såkalt spesialist som holder til ganske nærme der jeg bor. Litt rart å se ”frisørsalongen” hans. Jeg kommer trolig til å poste bildet på bloggen en gang neste år. Det var ikke særlig til salong for å si det slik. Ganske enkelt, men jeg fikk klippet håret mitt. Dette er trolig første gang på nærmere 10 år at jeg har hatt så kort hår. Jeg må ærlig innrømme at jeg var mer redd for å klippe håret mitt enn jeg var da jeg fikk vite at jeg hadde malaria. Når jeg ser tilbake har det vist seg at begge deler gikk ganske greit.

På kvelden samme søndagen samlet jeg og barnebarnet vil verten min sammen tørket ris. Risen hadde ligget ute i varmen en stund for å tørke etter vaskingen. Jeg prøvde å bære risen på samme måte som de lokal gjør det. Da jeg viste det til verten min ble hun litt smålig sjokkert og begynte å le. Det er nemlig bare kvinner som bærer på den måten, i tillegg er det bare kvinner her nede som samler sammen risen, det er uhyre sjelden at menn gjør det, det er enda mer uvanlig at Mzungu gjør det. Viser seg at jeg er en liten kvinneforkjemper her nede. Litt rart at de ser det som en selvfølge at det kun er kvinner som kan gjøre slikt arbeid.

Har også kjøp meg sykkel her nede. Litt grunnet behovet for trening og bevegelse og litt grunnet transportbehov. Kjøpte først en sykkel som ikke fungerte, måtte dermed reise 3 timer med buss for å skifte sykkelen. Da jeg fikk kjøpt en ny sykkel skulle jeg bare få en til å pumpe hjulene og fikse bremsene. På den lille tiden han brukte klarte han å gjøre noe rart med girene. Dermed fungerer ikke de skikkelig. I morgen drar jeg til en såkalt spesialist som skal fikse det. I tillegg er det noen av kulturforskjellene som går meg litt på nervene. Jeg sitter nå på mitt rom og er en smule irritert. Tidligere i dag var jeg utrolig sint og hadde bannet og steiket hvis jeg hadde hatt evnen til det. Har dermed funnet ut at det beste jeg kan gjøre når jeg er veldig sint er å gå inn på rommet mitt, lukke døren og holde meg vekke fra folk en liten stund(bare snakk om et par timer) Dette er vel også en ting om hvordan man lærer seg selv å kjenne

Merker at sinnet roer seg litt nå, det er vanskelig når du ikke har noen å fortelle det til. Du holder på en måte sinnet inne. Det er heller ikke mulig å fortelle det til noen på samme måte her siden tankemåten er forskjellig. Håper ting vil ordne seg med sykkelen i morgen, for utenom det så står egentlig ting ganske bra til. På lørdag 11. desember kommer jeg trolig til å se antiloper for første gang. En liten gruppe fra sykehuset skal til et dyrereservat. Skal også feire jul sammen med de fire tyske jentene som er volontører her i Malawi. Blir litt rart å feire jul med andre enn familien. Også litt rart at jeg kommer til å feire jul med fire tyske jenter. Blir sikkert gøy, men ganske rart når jeg tenker på det. Reiser på en liten turist tur fra 12. desember til 23. desember. Fra 23. desember til 25. desember skal vi være ved ”Lake Malawi” rett ved der jeg bor på et meget vakkert område. Jeg har mye å se fram til og håper på en flott juletid. Jeg kommer snart tilbake med mer. Snakkes

små historier fra Malawi

2010-11-02T12:51:00.000-07:00

Har nå vært litt over 2 måneder i Malawi. Det har skjedd litt av vært. Fortsatt litt rart at bortimot alle går hjem i sekstiden. Språket går greit, men mye å lære enda. Etter tips fra min mor skal jeg nå fortelle ett par korte historier fra Malawi, håper dette er til glede for mine lesere. Here it goes:

Den første hendelsen skjedde for to uker siden. De var i sekstiden at strømmen plutselig gikk sin vei. Den forble borte ganske lenge. Rett før jeg gikk i seng kom det en jordmor og banket på døren. Hun lurte på om hun kunne låne hodelykten min den natten. Jeg gav selvfølgelig villig bort min hodelykt. Neste dag fikk jeg vite av min vert hvorfor de trengte min hodelykt. Personen som spurte om hodelykten jobbet nemlig nattskift og generatoren var uten bensin. De forventet at en kvinne skulle føde den natten. Nå viste det seg at hun ikke måtte føde allikevel. Hadde vært morsomt om det første ett barn fra Malawi så var en hodelykt fra Norge

Forrige helg befant jeg meg i hovedstaden i Malawi, nemlig Lilongwe. Alle volontørene som er her skulle delta på ett seminar der. Der opplevde jeg to ganske morsomme opplevelser som jeg vil dele med dere her.

På lørdagen var vi i ett bryllup. Vi kjente ikke brudeparet så det var litt rart å være der. Da det nærmet seg slutten snakket vi litt sammen med noen av de som satt rundt oss. Ei jente på min alder sa til meg: "I really want to be your friend". Som den høflige mannen jeg er oppdratt til å være sa jeg noe slik som; så hyggelig/ingen problem eller noe i den duren. Ett par timer senere på dagen husket jeg på hva vi hadde lært tidligere på dagen. Når noen sier at de vil være din venn mener de ikke venn, men elsker. Tror ikke jeg kommer til å møte henne igjen. Det var en meget rar opplevelse

Neste dag var vi i en stor kirke i sentrum. Det var en veldig god gudstjeneste og flott å være med på en Engelsk gudstjeneste igjen. På vei hjem derfra tok vi først minibuss før vi gikk ett lite stykke. Da vi hadde gått noen få minutter fra stasjonen spurte en meg: "Can i have one of the girls". Jeg svarte på en litt tøysete måte: "No, you can't". Han spurte da: "Are you going to have all for your self". Da svarte jeg "yes" med litt latter innebygd. Senere fikk jeg vite at personen jeg snakket med sannsynligvis ikke tok dette som en spøk, men helt serriøst. I etterkant synes jeg dette er ganske festlig. Dermed er jeg nå ifølge Lilongwe's befolkning gidt med fire tyskere og jeg har en elsker fra Malawi. Rart hvor raskt ting skjer her nede.

Thoughts from Malawi

2010-10-03T12:10:00.000-07:00

This is my first post in English from Malawi. I’m writing in English because of my English-speaking readers and also because I need some more practice in the English language. Since it's only one day since last post you might think i don't have a lot to do, but it's mostly beacuse of the cancelling of the camp. Further on I will properly write once a week or twice a month. Today I will not be sharing about what is happening around me, but rather share some thoughts.

When signing up for the voluntary service I didn’t know what I was doing. I just thought that God had a plan for me here, and I still do, but I didn’t know so much what I was doing. Still I don’t know so much what I’m doing. Trying to live day by day. The last days I have found out that most of my thoughts are at home. What will I talk about when I get home, what will I have learned, whom I will miss, what will I be missing. Never my mind on where I was, what I was doing. I hope I will learn to live more for the moment, not thinking too much about the future.

When I arrived here I thought I would see more suffering. Thought that people would be in greater need then they actually where. People are poor, but most of the people with the biggest trouble are actually lazy by our standard. My host told me straight forward, the people that starve in this area are lazy; they just don’t want to work. Still there are great needs here. People that work hard don’t get rewarded in the way you would expect. They get enough money to get food, but not so much more.

In my thoughts I was going to make a big difference. We were joking at home about me saving the world. I know I can’t change the whole world by my own, but I thought I would be making more difference than I’m doing now. I wanted to save people, to do such a big difference. Both in the church and at the clinic. Clearly I had to high expectations to myself and to my work. Though I knew I wouldn’t change everything I would want to see more change. Not only by myself but together with God and the church

But in the end, what does it matter. What is the meaning of all this?

Maybe I’m not at the wrong place or in the wrong time. If one human being is change for the better, isn’t this something worth living a lifetime to accomplish? I understand more and more that I have to be patient. Patient to get to know the people and patient to learn the language. In this way I may be able to do the things I was meant to do. Maybe, just maybe I will be able to change one person for the better, maybe help someone into a more meaningful life, perhaps show someone that there is something more. And trough this I may change the world. Because one person can really make a difference. One person can change to world. So maybe I will be able to do more than I understand. Perhaps there are things in progress that I don’t see, things that I don’t understand. So maybe I didn’t have to big expectations. I have sown and will continue doing so and the fruit will perhaps come when I am not expecting it.

The world is constantly changing. Every second a new life is born and a dream is fulfilled.
I gaze into the starlight, overwhelmed by the smallness of my actions.
Forever I’ve stumbled as I desperately sought the wisdom of the ages.
Tomorrow I will change the world!

En liten oppsumering fra Malawi

2010-10-02T07:00:00.000-07:00

Hilsen fra Senga Bay

Her er en liten statusoppdatering på hvordan det går her i ”the warm hearth of Afrika”. Nemlig Malawi. Skulle egentlig vært på en lokal leir denne helgen, men den ble dessverre avlyst. Dermed har jeg nå tenkt å dele litt bilder fra der jeg bor. Har ikke så mange bilder enda, men det kommer vel etter hvert. Ellers er jeg den eneste hvite her. Nesten hvertfall. Litt rart, men jeg blir vel snart vandt til det

utgangen og enden av stua

rommet mitt

stua

huset sett utenifra

Hilsen fra Malawi

2010-09-19T08:01:00.000-07:00

Hallo igjen kjære venner og bekjente. Jeg sitter nå på en strand i Malawi og skriver mitt blogginnlegg. Jeg håper det står godt til med dere i Norge. Her ligger temperaturene rundt 35 grader. Det viser seg at jeg er på ett av de varmeste stedene i Malawi. Dette er litt uvant må jeg erkjenne. Videre vil jeg fortelle litt om hva jeg har opplevd til nå.

Jeg fløy fra Stavanger lufthavn på lørdag 4. september. Jeg sa da farvel til min familie og mine nærmeste venner. Det var litt rart å reise fra alle. Spesielt mine foreldre. Mamma sa farvel hjemme før jeg reiste, mens pappa og Lasse sa farvel på flyplassen.

Jeg ankom Frankfurt i god form. Jeg ventet der i 7 timer. Der fikk jeg lest og tenkt en del. Tenkt på hva jeg skulle møte og på hva jeg har forlatt. Etter langt om lenge og lenger enn langt kom tiden da vi skulle reise. Jeg, 4 tyske jenter og vår tyske mentor stod klar ved gaten. Vi skulle reise til Addis Abeba først. Der skulle vi vente en time eller to på flyet til Malawi. Etter mine to første steg på afrikansk jord spyr jeg. Det var nesten for ekstremt til ikke å le, men jeg klarte å la være. Resten av dagen var jeg ganske vond i magen. Flyet til Lilongwe tok ikke lange tiden så jeg klarte meg greit nok. Når vi ankom Lilongwe skulle vi bare vente på bagasjen for å så reise inn til sentrum hvor vi skulle være i en uke for å lære litt chichewa. Det er språket de snakker her i Malawi, en del snakker engelsk men absolutt ikke alle. Bagasjen viste seg og ikke å være tilstedet på flyet vårt. Dermed reiste vi inn til sentrum kun med håndsbagasje. Vi ankom baptistseminaret som vi skulle sove på i 16.00 tiden. Det virket som et hyggelig sted, litt dårligere enn i Norge, men alt i alt ganske greit.

Dagen etter startet vi med språktimene. I starten gikk det meget sakte, men etter hvert lærte vi oss noe. Det eneste irritasjonsmomentet var at jeg ikke var helt frisk enda. Samtidig viste det seg at vi bare lærte ord i timene. Ingenting om oppbygning. Dette gjorde ting enda mer komplisert. Jeg prøvde å lære litt mer på egenhånd, men mye ble det ikke.

Videre i uken lærte vi mer og mer og ble litt kjent med byen. Uansett hvor du gikk skrek folk Msungu, Msungu. Dette betyr hvit person. Jeg har ikke ansett meg som så veldig hvit. Det har alltid vært Fredrik som har vært den personen, men her er det annerledes. Vi så litt av markedet og litt forskjellig.

Når mandagen kom var det reisetid igjen. Det var litt trist. Nå hadde vi blitt vandt til hvordan ting var og blitt bedre kjent med hverandre. I tillegg hadde vi begynt å få litt kontakt med folkene som studerte på seminaret. De var fra hele landet og de fleste skulle avslutte sine studier rett etter vi hadde reist.

Reisen min var på drøye halvannen time. Det var ikke særlig langt. Jeg ble hentet av min host som heter Margaret. Hun er en 60 år gammel dame som bor rett ved siden av sykehuset. Hun virket veldig hyggelig og vi snakket nesten hele tiden mens vi kjørte.

Nå ser jeg at tiden løper fra meg. Sykkeltaxien min kommer snart. Sykkeltaxi her er følgene: Du sitter på bagasjebrettet og en eller annen ung mann sykler deg til stedet du skal. Meget spesielt. Jeg laster opp bilder senere. Snakkes senere folkens

Den store reisen

2010-09-02T12:26:00.000-07:00

Sitter nå hjemme i castorsgt 23 og ser på tv. Sitter i stua som er blitt ett vanlig oppholdssted og ser på tv. For øyeblikket ser jeg på "The Big Bang Theory". Som forresten er meget morsomt.

Når jeg skriver dette er det 41 timer til jeg reiser til Tyskland for deretter å reise videre til Malawi. Der skal jeg være i 10 måneder. I Malawi skal jeg jobbe som assistent på et sykehus, stedet jeg skal være heter Senga Bay.

Siden jeg skal være vekke så lenge har jeg hatt ett lite "ha det bra" fest og en del avskjeder. Idag har jeg sagt hadet til Solveig. Når jeg reiser vil jeg ha forlatt mange gode mennesker. Værst blir det nok å forlate Mamma, Pappa, Solveig og Lasse. Disse menneskene har vært rundt meg veldig mye de siste årene. Ikke før 4 juli får jeg se dem igjen. Når jeg kommer tilbake har Solveig fått en liten unge og Matheo, min nevø, har blitt nesten 100% eldre enn han er nå. Grunnet mitt gode forhold til mine foreldre blir også denne avskjeden meget spessiell og vanskelig.

Så når jeg sitter her nå er det med en rekke følelser og spørsmål. Er litt redd, litt bekymret og veldig spent. For meg blir dette en stor forandring. Hele mitt liv har jeg bodd hjemme, nå flytter jeg for første gang. Jeg står rett og slett forran min største utfordring i mitt liv til nå. Dette blir nok både spennende og skremmende. Iløpet av de neste 10 månedene kommer jeg til å bli utfordret og vil bli bedre kjent med meg selv.

Grunnen til at jeg reiser er fordi jeg tror Gud har kallt meg til å gjøre dette. Dette har jeg vært overbevist om i 6 måneder nå. Jeg tror dette vil bli en spennende reise med Gud. Dette vil sette troen min på prøve og utfordre meg på mange vis. På grunn av dette føler jeg en indre trygghet på at dette vil gå bra.

Nå som pakkingen nesten er ferdig er vel jeg også ganske ferdig(And yes i brought a towel). Ferdig med det som skal gjøres før avreise. Til å avslutte dette blogg-innlegget har jeg lyst til å sitere en liten historie som jeg hørte i Eltsal i Tyskland på forberedelseskurset. Den gir meg trygghet på at det jeg har valgt er riktig.

I told the angel

who was standing

at the gateway

to the new year:

give me a light,

so that i can walk safely

towards the unknown.

But the angel replied:

go ahead,

walk into the dark

and lay your hand

into the hand of God

This is better than a light

and safer

than a well known way!

Påske

2010-04-04T13:35:00.000-07:00

Nå nærmer påsken seg slutten. Idag stod Jesus opp fra døden. Ofte blir dette bare en fortelling vi har hørt før, men den er så mye mer

Et tips til de som synes at det ofte bare virker som en flott historie: Se "Passion of the Christ", etter filmen er ferdig leser du Jesaja 53, 1-12. Det gjorde jeg idag. Tror det er en av de sterkeste opplevelsene jeg har hatt med Gud i hele mitt liv. Det blir mer virkelig når du nettopp har sett hva det var han måtte igjennom.

Slutten på filmen viser en oppstanden Jesus. Han er på vei ut av graven, på veien ut ser du merket etter spikeren på hånden hans. Når han er oppstanden er alt oppfylt. Han har vunnet over døden. Han har vunnet en seier som vi får lov til å ta del i. Et liv på gjorden med Gud og hans enorme kjærlighet, i tillegg får vi et evig liv uten sorg og uten smerte sammen med verdens beste venn.

God Påske

Sannelig, våre sykdommer tok han på seg
og våre smerter bar han.
Vi trodde han var blitt rammet,
slått av Gud og plaget.
Men han ble såret for våre misgjerninger.
Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred.
ved hans sår har vi fått legedom.
Vi for alle vill som sauer, vi vendte oss hver sin vei.
Men skylden som vi alle hadde lot Herren ramme ham.
Han ble mishandlet, men bar det ydmykt;
han åpnet ikke sin munn,
lik lammet som føres bort for å slaktes,
lik sauen som tier når den klippes,
Han åpnet ikke sin munn

Hei igjen. Lp`er del I

2010-03-02T03:00:00.000-08:00

Jeg er nå ferdig med engelsk eksamen, dermed skriver jeg på norsk på bloggen. Ihvertfall foreløbig.
Siden ingen eksamner nærmer seg vil jeg anbefale et par lp plater siden plater er mer interessant enn cd`er. Jeg har få av disse selv, men det er en blanding av ønskeliste + et par som jeg har selv

Her kommer de i alfabetisk rekkefølge

The Beatles: Please Please Me

Beatles: Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band

Blood, Sweat & Tears: Blood, Sweat & Tears 3

Bon Jovi: Slippery When Wet

Chicago: Chicago III

Deep Purple: In Rock

Deep Purple: Fireball

Deep Purple: Machine Head

Def Leppard: Hysteria

Europe: The Final Countdown

Fish: Vigil in a Wilderness of Mirrors

Jethro Tull: Aqualung

Det var det for denne gang. Vi snakkes snart. Kanskje kommer del II av mine anbefalinger, kanskje ikke. Vi får se hva verden bringer. Snakkes

Changes

2010-01-24T12:11:00.000-08:00

Lately i have been quite angry. At least the last 30 minutes. I am angry at my math-teacher. He is wrong

Now that my bitterness is over i can tell you what i did last week
It startet with schoolwork, then a bit relaxing, then more relaxing. After that i went to school. That was Monday. Not very productive day, but nothing to do about that now. From Tuesday to Thursday i studied good, Friday i relaxed. I bit to much relaxing i have to say.

Friday night was spent at home playing ps2 and watching "who`s line is it anyway" with Halvor. Very fun by the way. Saturday night was spent in Salem. There i met Lasse and som other people. Lasse had been in America since last time we spoke. Interesting to hear what he had been doing. Sunday was spent in church and at Espens crib . Good times, good times. Now i am ending my weekend writhing on my blogg. Afterwords i am going to watch Television. A show/serie called "The legend of the seeker", after this i`m going to read a bit more in "Eragon", book nr 2

From this week on i hope that i will get a better structure on my school work. To many times have i took time-of when i did not understand something. Someday things will get better. I wish you a good night.

To late again

2010-01-18T14:06:00.000-08:00

Another week has gone bye. Yesterday was my father`s birthday. Therefore i forgot to write on my blogg. For that i am sorry. Hope that you will forgive me.

Previous week has been strangely tame. Many hours with study, some hours relaxing. Have been quite little out of the house actually. Mostly because i wanted to finish the book i was reading. And i have. "Deadhouse Gates" by Steven Erikson has been completed. It was not good reading. Quite dull. I`m glad i`m finished. Now i have started on a new book. The book is called "Eragon". Until now it has been okey, but i think it will become more exiting after a little while. It is 4 books in the saga. I look forward to reading more.

At last i have, as always, some thoughts about something. Here it goes

I feel troubled by the disaster at Haiti. There have been much news om this subject. Each time there is more violence then the last. There are most people in my age, 18 to 25. These people are helpless, they are angry and they are without food. Many of them have gotten knifes and swords. Angry at the world. As young men they have much energy. It has been turned into rage. Rage against rest of the world. Who can blame them. What would we do? Would we ask for help and help the rest of the people, or would we be so angry at everybody that we would attack them?

I hope that we will learn from the disaster, care more for people around us. If you have not been touched or bothered with this incident, then i think you should ask God for help. This is all about caring, the more we care, the more can we accomplish. Hopefully our generation will care more for each other then the previous generation. I bid you a good night. Sleep well

My first post in English

2010-01-11T14:50:00.000-08:00

In the beginning i will just ask you to bear with me. My English is not very good, but i try my best. If i write something wrong, please let me know.

You might think that i have forgotten my promise, that i would wright every Sunday until my English exam. Then you are part-right. I did post`pone it, but when i thought of starting, it was to late, but here i am, writing today. I will try to write every Sunday from now on.

Previous Sunday, yesterday, i was snowboarding. For the first time. It was quite exiting. The first time at something is often scary, so was this. To my surprise it took only one hour to learn to stand still. It was actually quite fun, though it is still hard to turn by leaning forward. The weather was awesome as well.

In the end there is room for some reflected thoughts. There is hard to choose a subject because i have had so many thoughts of many subjects this last week, but i have to choose one.

I have realized in the last week that i am extremely lucky. All that i need is in my hands. There is nothing that i am without that is urgent or vital. This last weekend i have experienced many happy moments, but still i feel that there is something more waiting for me. For that reason i am looking forward to traveling away after this summer. For those who did not now, i am probably going to Africa after the summer, i think it will be for one year. It looks like its going to be Malawi. It will be exiting to see a new place, to live in a different country, but also quite scary. A new people, a new culture, far far away from the safe place i live in now. I am scared and exited at the same time. I think that God will be with me. With God on my side, who can then be against me.

With those words i wish you a good night and a continuing good week.
Yours sincerely Halvor "Hjallis" Krunenes

Nytt år, nye muligheter

2010-01-03T10:21:00.000-08:00

Jeg vil herved ønske alle et godt nytt år. Det gamle er over, ett nytt har kommet. Et år som kan romme enda mer enn det forrige. Dette året har jeg 3 nyttårsforsetter. Det er mer trening og mer skolearbeid. Det tredje er å bry seg mer om andre, på generell basis. Ganske vage forsetter kanskje, men satser på at det nye året blir bra.

Utenom det nye året har jeg også en annen tanke eller to som jeg grubler på. Jeg har merket at blogging er litt ut for tiden, derfor starter jeg opp igjen. Har funnet ut at dette er en god form for å formalisere mine tanker. Derfor kommer jeg nok til å skrive mer og mer i framtiden. Fra og med neste post kommer jeg til å skrive på engelsk. Dette gjør jeg fordi jeg skal ha eksamen i engelsk i februar. Dermed for jeg litt trening

Til sist vil jeg fortelle om en liten aha-opplevelse jeg hadde her forleden. Jeg satt rolig og så på et tv-program. Programmet het "Åpen Himmel". Der sang noen barn og voksne mange kjente kristne sanger. Blant annet "Min båt er så liten". For første gang har jeg virkelig tenkt over teksten. Den handler faktisk om noe jeg har tenkt mye på, sansynlighvis også noe jeg kommer til å tenke mye på seinere. Nemlig å gi alt for Jesus. Følge ham helt og fullt. Å gi fra seg kontrollen. Her er teksten. En tekst til personlig ettertanke for oss alle.

Min båt er så liten og havet så stort

Men Jesus har grepet min hånd

:/: Når han styrer båten da går det så bra

På veien til himmelens land :/:

Julens blogg

2009-12-24T16:14:00.000-08:00

Da har julen kommet igjen. Dette året har jeg latt andre snakke om Kirkens Nødhjelp og retferdige gaver. Jeg synes fortsatt det er en fantastisk ting, men lot andre promotere dette i år. Iløpet av dette året har jeg vel lært meg selv bedre å kjenne. Tidligere har jeg hatt moralske poster på denne tiden av året, men i år er det anderledes. Jeg har vel funnet ut at det er jeg som trenger en liten moralsk oppstrammer. Kanskje er det på tide at jeg starter med "the man in the mirror".

Vi kan ønske mye forandring, kjempe for gode ting, men av og til handler det om å innse at vi ikke strekker til. Av og til handler det om å kjempe med seg selv, kjempe for det som er godt, kjempe mot det som er ondt. Kanskje kan denne høytiden hjelpe oss alle til litt selvransakelse. Mange mennesker kan nå langt med å virke perfekt, få andre til å tro at de er bedre enn så mange andre, men ofte trenger mennesker å innse at de ikke strekker til. Med en slik ydmykhet kan vi komme mye lenger. Med en slik ydmykhet ovenfor noen som er større enn oss selv, kan vi nå helt til himmelen. Takket være en Gud som er tilstede kan vi i vår motløshet finne styrke. Ikke i oss selv, men i en god venn, en sterk Gud, en fantastisk far.

I denne julen har jeg fått erfare at det kan være vanskelig å leve opp til mine egne etiske rettningslinjer. At det er vanskelig å følge råd jeg får , selv om jeg vet at rådene er gode. Det er plutselig ikke lett lenger. For kun en kort tid siden var det meste lett. Etter mange år uten motgang finner jeg motgang, etter en stund finner jeg ut at kilden til den plutselige motgangen er meg selv. Mitt eget ego, mine egne gleder, mine ting, mitt. Istedenfor å dele vil jeg beholde, istedenfor å hjelpe andre så vil jeg hjelpe meg selv. Nå i julen har jeg funnet litt fred. Å erkjenne sine problemer er ofte første steg.

Heldigvis har jeg en Gud som ikke venter med å hjelpe. Mange ganger har jeg gått imot ham, men nå skal jeg starte på nytt. Nå skal jeg ikke lenger stole på min egen salighet, men stole på at i min svakhet så er han sterk. Når jeg er svak blir han mer synlig i mitt liv. Gud kan være god, stor, snill, rettferdig pluss mye mer. Det eneste han vil at vi skal gjøre, er å slippe ham fram.

God Jul og et godt nyttår til alle sammen. Husk at et liv i glede er det beste livet. Glem ikke å glede andre i disse høytider, men ikke minst: glem ikke å glede andre hele året, hele ditt liv. Det er ofte ikke så mye som skal til

konge

2009-09-15T11:17:00.001-07:00

Da har jeg vært på universitet i snart 2 uker. Hvordan kan jeg oppsummere det....PARTY

Neida det har vært litt av vært. Litt slakke dager, men spennende foreløbig. Litt sånn som dette

Tenkte bare å legge ut en video av en fantastisk sang, som jeg har hørt mye på i det siste. Ikke noe særlig til video, men fantastisk sang

http://www.youtube.com/watch?v=6qGRloPIYRI

My life according to Stryper

2009-08-24T08:29:00.000-07:00

Tok denne fra Lasse, som igjen har tatt den fra noen andre. Utrolig tøft. Tenk å komme på noe slik

Using only song names from ONE ARTIST, cleverly answer these questions. You can't use the band I used. Try not to repeat a song title. It's a lot harder than you think! Repost as "my life according to (band name)"

Pick your artist: Stryper

Are you a male or a female: More Than A Man

Describe yourself: Reason For The Season

How do you feel? Two Bodies (One Mind One Soul)

Describe where you currently live: The World Of You And I

If you could go anywhere, where would you go: Winter Wonderland

Your favorite form of transportation: The Rock That Makes Me Roll

Your best friend is: Ordinary Man

You and your best friends are: Rockin' The World

What's the weather like: Loud 'N Clear

Favorite time of day? Two Time Women

If your life was a TV show, what would it be called: Against The Law

What is life to you: Together As One

Your relationship: (Waiting For) A Love That's Real

Your fear: Everything

What is the best advice you have to give: Live Again

Thought for the Day: Reach Out

How I would like to die: Murder By Pride

My soul's present condition: Reborn

My motto: Come To The Everlife

Kom an folkens, sleng dere på, men velg et nytt band!

Prøv dere også

dubrovnik + andre viktige og ikke-viktige ting

2009-07-30T05:00:00.000-07:00

hei

Naa er det vil blitt litt over 7 maaneder siden jeg sist oppdaterte. Det er saa lenge siden at det var vanskelig aa huske passordet til bloggen.

Som dere sikkert forstaar sitter jeg i utlandet og skriver denne bloggen. Naermere bestemt Dubrovnik i Kroatia. Jeg og Lasse har tatt en pause fra den enorme varmen. Det er haeerlig aa ta en pause naar det er rundt 35 grader ute.

Vi ankom Dubronik paa soendag morgen. Vi maatte staa opp halv 4 for aa naa flyet. Dermed var vi meget slappe naar vi ankom Dubrovnik. Vi kom oss raskt til hotellet. Selv om taxien ikke var spesielt billig.

Hotellet ble beskrevet som et 4 stjerners-hotell med spa og restaurant. Naar vi ankom hotellrommet stjal Lasse det beste rommet(det var 2 rom i det ene rommet vi hadde), selv om det var jeg som hadde betalt for hotellet. Han fikk dermed tv + dobbelseng, mens jeg fikk enkeltseng, uten tv paa rommet. Lasse har jo ingen samvittighet saa han brydde seg ikke nevneverdig. Jeg kom senere paa at man skal hjelpe de fattige og svake og bestemte meg derfor aa vaere glad paa hans vegne.

Soendagen brukte vi til aa utforske litt. Byen er vel ca like stor som sandnes, dermed var det ikke saa veldig mye aa se. Det mest interessante var vel gamlebyen. Den var usedvanlig turist-basert. Tror at 40 % av butikkene var souvinirbutikker,
50 % var restauranter, de siste 10 % var diverse andre butikker. Etter en god middag i gamlebyen reiste vi tilbake til hotellet og sov ut.

Mandag husker vi ikke saa mye av. Det jeg husker er at vi hadde massasje og oppholdt oss i spaet og en stund i saunaen.

Tirsdag ble brukt til vannscooter. Etter 45 min med morsom kjoering klarte Lasse aa oedelegge sin vannscooter. Ganske idiotisk gjort. Vet enda ikke hvordan han fikk det til. Etterpaa spiste vi middag. Naar kvelden naermet seg satt vi oss ned med en bok hver.

Onsdag fikk Lasse klippet seg, mens jeg gikk en tur i gamlebyen. Det var ganske haerlig aa bare slappe av. Jeg fikk kjoept meg 2 nye boeker. Deretter spiste jeg lunsj. Naar jeg kom hjem til hotellet leste vi litt, for vi reiste ut for aa spise middag. Etter middag reiste vi ut for aa spille tennis. Jeg vant ganske greit over Lasse. Jeg gav ham 5 gratis sett for jeg satte inn stotet og vant 7-6 etter tie brake. Lasse var naturlig nok sur, men han har vel komt over det naa tror jeg.

Torsdag fikk vi oss en skikkelig overraskelse. Vi trodde nemlig at dagen idag var onsdag. Noe som var feil. Tidligere paa tirsdagen hadde jeg spurt: "E d tirsdag idag?". Lasse svarte: "nei d e onsdag din tulling". Dette skjedde vel 3 ganger i loepet av den dagen. Dermed fikk vi et sjokk da mannen i resepsjonen ringte og fortalte at vi skulle vaert ute av hotellet. Dermed maatte vi pakke i hu og hast. Deretter reiste vi til gamlebyen og handlet litt. Etter det reiste vi til en internettcafe´ som er der vi sitter naa.

Til slutt vil jeg bare nevne at dette er den ene aa fulle sannhet. Hvis noen skulle si noe annet er det ikke sant.

Naa tror jeg det er paa tide aa gaa. Begynner aa bli sulten.

Vi Snakkes til Jul Folkens.

Glade jul

2008-12-01T11:46:00.000-08:00

Nå er vi her. 1 Desember nærmer seg slutten. Nå som julehøytiden har kommet er det på høy tid å skrive litt på bloggen.

Vi er inne i en tid der stresset og presset strømmer på. Få måneder er like hektiske som denne. Folk har eksamner, juledekoreringen starter(mødre flest blir litt mer stresset ihvertfall), julespill i kirken skal ordnes, sist men ikke minst skal julegavene handles. Mange ganger glemmer vi hva julen handler om. Av og til sier folk i en bisetning: "julen handler om noe viktigere enn gaver og mat", men fem minutter senere er det glemt, til og med personen som sa det har glemt hva han sa.

Julen handler ikke hovedsaklig om gaver og mat, den handler om felleskap og glede sammen med andre mennesker, ofte slekt som du sjeldent ser. Samtidig handler julen om å klare å se utenfor seg selv. Se at jesus faktisk ble født rundt disse tider for over 2000 år siden, men enda mer se hva han kom for å gjøre. Ikke bare(hvis det går an å kalle noe sånt for bare)for å gi oss evig liv, men for at vi kan leve sammen med gud mens vi her er gjester. Oppleve guds nærvær, oppleve at gud forandrer deg til å tenke mer på andres beste enn ditt eget

Den siste delen av julen handler om å se andre mennesker. Folk som hverken kjenner til ribbe eller pinnekjøtt, bilbane eller barbie, smykke eller ring, jul eller nyttår,iphone eller full HD-ready flatskjerm. Folk som har en arbeidstid som overskrider 12 timer dagen. Mennesker som leter etter mat hele dagen fins. Barn som ikke vet at Norge er et land i europa. Jenter og gutter som dør før de fyller 5 år. Barn som hadde fått opplevd å runde 10 år, minst, med en vaksine som koster 1 krone.

Så til oss som er mest beskymret for hva vi skal finne til mor, far, søster og bror: kanskje dette er året vi skal gi en gave som gjør mer enn å glede slekt og familie i noen få måneder. Gi en gave som faktisk kan bety liv eller død. En gave som kan gi mat til de som trenger det mest. Med et par dvd`er og cd`er færre under juletreet kan en familie få en trygghet om at livet varer lenger, at deres mor slipper å dø fordi en ny søster kom til verden og trengte mat. Gi en litt annderledes gave. Jeg kan godt klare meg uten flere cd`er og dvd`er. Det tror jeg du og kan. La julen være en tid for forandring til det bedre. Kjøp en geit som gir både melk og kjøtt.

Dette virker kanskje som en reklame for kirkens nødhjelp, men det handler ikke om de hovedsaklig, det handler om å hjelpe andre som ikke har de samme ressursene som oss selv. Håper dette kan være til oppmuntring. Et mennesker er like mye verdt, uansett hvor det vokser opp. La oss vise med handlinger at dette er sant

Du kan hjelpe folk som faktisk trenger det. Gjør en forskjell

gå inn på www.gaversomforandrerverden.no/. Det er lettere enn du tror

Skjærgårds!!

2008-06-20T11:53:00.001-07:00

Jeg skal jobbe nesten hele uken skjærgårds er. Tenker å reise ut på fredag eller torsdag kveld.

Noen som blir med?

Enten med personbil eller med tog og buss.

2008-05-15T07:44:00.000-07:00

Hello, hello.

I don't know why you say goodbye when I say hello

Det er Søndag

2008-04-27T12:11:00.000-07:00

Når jeg skriver dette er det søndag. Slutten av nok en helg. Har funnet ut at søndag er den beste blogge-dagen.

Denne helgen har blant annet innholdt kidnapping, bursdag, fotballkamp, hyttetur, søndagsmøte + litt til

Gidder ikke å skrive om alt. Jeg orker ikke å skrive det og dere orker nok heller ikke å lese det.

Føler jeg må skrive litt om bursdagen først. Det var Kristine Grastveit som fylte 17 år på fredagen. Bursdagen startet 20.00, jeg og joakim kom opp 22.00. Grunnen til dette var at jeg spilte fotballkamp.

Da vi omsider kom opp møtte jeg bortimot kun ukjente ansikter. Litt spennende, men litt rart også. Etterhvert fikk jeg hilst på de fleste personene. De aller fleste gikk på sandnes vgs. Dermed ble det selvsagt en liten del sandnes vgs snakk.
Etter dette begynte Stian Vimsen å leke med en lighter. Dette slo meget godt an blant de aller fleste.

Etterhvert ble en del av folkene overtrøtte. Dette ga utslag i latter, latter og enda mer latter. I sopran, alt og ikke minst i falsett. Jeg fikk dermed se sider av folk jeg ikke hadde sett før(nevner ikke navn).

En liten stund før vi reiste hjem gikk Mathilde. Hun spurte om jeg kunne rygge bilen min litt vekk. Hennes bil stod innenfor min. Når vi kom ut så vi at det var plass til to biler i bredden. Dermed gikk jeg bare litt vekk fra bilene for å prøve å veilede bilen til Mathilde slik at hun ikke krasjet.

Mathilde satte seg i bilen og startet opp. På hennes venstre side var det to pakker med moll. Disse pakkene var stablet inntil trappoppgangen til Kristine sitt hus, på høyresiden var min bil. Hun startet med å kjøre rolig framover. Jeg pekte at hun skulle litt lenger mot sin venstre side. Hun svingte litt, men ikke nok. BANG. Der hadde Mathilde karsjet. BANG var vel kanskje ikke lyden som kom, men litt lyd var det. Heldigvis kom det ingen skade på noen av bilene, men jeg ble ganske skremt når krasjet skjedde.

Etter dette rygget jeg bilen vekk slik at Mathilde kom ut.

Når jeg kom inn var det fortsatt latter i luften. Etter en liten halvtime til skulle vi kjøre. Når vi skulle til å gå ut døren kom bursdagsbarnet med forslaget: "la oss gå på skøyter". Dette ble tatt for en spøk av Meg, Joakim og Stian, men hun fikk med seg Eli og søsteren sin. Jeg kjørte dem ned til magneten og kjørte hjem deretter

Merker at dette ble en ganske lang post. Det hadde jeg ikke planlagt. Klokken er nå 21.40. Det betyr leggetid. Gleder meg til neste helg. Har fri både torsdag og fredag. Hærlig.

Husk: bare bok gjør ingen klok.

Ha et fint liv.

Sesilåmi 2008

2008-03-10T12:14:00.001-07:00

Lenge siden sist

Har tenkt å skrive på bloggen mange ganger i løpet at dette året. Grunnen til at det ikke har blitt noe, var at jeg ikke husket passordet til bloggen. Nå blir det altså referat fra Sesilåmi

For første gang i mitt liv skulle jeg stille til start i et langrennsløp. kl 09.00 den 9 mars 2008 stod jeg på startstreken for å gå sesilåmi. Ved min side stod Sigmund og Karl. 53 km langt var lengden vi skulle gå. Det var matstasjoner ved hver mil.

Starten gikk presis 09.00. Jeg følte meg i godt slag. Etter 200 meter startet stigningen. Vi skulle gå 500 høydemeter i løpet av 1,6 mil eller noe. Da vi nådde den første matstasjonen var jeg ganske tom. Etter mange plassskifter i feltet + noe løping i sporet for å komme forbi andre løpere var det forståelig.

Da vi gikk etter første matstasjon var jeg ikke helt pigg. Etter 1,5 mil hadde jeg tendenser til krampe i lårene. Jeg merket da også at jeg ikke var i meget god langrennsform

Etter litt for mange minutt kom jeg til 1050 m.o.h. Dette gav meg håp. Lite, men det var nå litt. Fra toppen og bort til neste matstasjon gikk det ganske mye nedover. Desverre var det dårlig sikt og jeg fikk dermed ikke brukt min gode glid. Måtte ploge istedenfor å kjøre i hockey.

Skal ikke skrive mer referat fra turen nå. Tenkte heller at jeg skulle komme med en oppsummering. Karl og Sigmund var i mye bedre form enn jeg var. De brukte 6 timer og 15 min. Jeg brukte 7 timer og 30 min. Da jeg kom i mål var jeg helt tom. Karl måtte le litt når jeg kom i mål. Jeg slet med å stå oppreist. Heldigvis kom jeg i mål. Det ble etterhvert det viktigste

Til slutt må jeg bare innrømme at jeg ikke er i så god form som jeg trodde før sesilåmi. Til neste år skal jeg gå flere ganger på ski. Kanskje kjøper jeg meg rulleski.

Overnattning

2007-06-07T09:49:00.000-07:00

Denne helgen skal det være overnatting fra fredag til lørdag(8 til 9 juni).
Dette blir arrangert av "DØSF" og "Fredagscafeen". Vi starter med vanlig cafe, men denne helgen fortsetter vi helt til folk vil legge seg. Det blir blant annet singstar, brettspill(ta gjerne med egne favoritter), åpent bønnerom,
film(ta gjerne med egne favoritter) og dype samtaler.

Det blir salg av snop og kaker, men dere må ha med eller selv kjøpe skikkelig mat(brødmat til frokost f. eks). I tillegg må dere ha med liggeunderlag og sovepose selv.

Dere er hjertelig velkommen. Det startet 20.00, men inngangsdøren er åpen til rundt 23.00. Hvis det er låst når dere kommer kan dere jo bare ringe meg eller Lasse.

Noen som kan komme? Greit å vite sånn ca hvor mange som kommer.

Min spessielle mandag

2007-05-23T06:54:00.000-07:00

Som flere av dere vet har jeg lite å gjøre på mandager, men denne mandagen var anderledes.

Dagen startet med sesjon. Der fikk vi først litt informasjon. Jeg var litt nervøs. Ba en del og tenkte en del. Når det kom til stykket fortalte jeg va jeg mente. Da sa han at jeg bare kunne utsette det og si at jeg ikke var motivert. Da skulle det veldig mye til at jeg ble kalt inn. Derfor var jeg ganske glad etterpå. På prøvene fikk jeg en samlet karrakter på 6. Dette var litt over gjennomsnittet. Greit nok.

Rett etter sesjonen reiste jeg til kjøretime. Dette gikk ganske greit. Satser på at jeg får førerkortet på mandagen etter bursdagen min(har bursdag på lørdag 29 september)

Når dette var over skulle vi spille kamp. Jeg var litt slapp, men vi vant 2-1 over Vaulen 2.

Rett etter kampen reiste Lasse og jeg opp til Bjørn for å spille brettspill. Det var jeg, Lasse, Bjørn, Steinar, en kompis av Bjørn og Pappa. Dette var akkurat passe til å spille Union Pacific. Dette er et spill som handler om å investere i tog-aksjer. Fantastisk spill.

Jeg følte jeg spilte meget bra. Ingen store feil bare noen få små. Når vi talte opp pengene viste det seg at jeg hadde vunnet. Rett forran Lasse. Meget fortjent. Hvilken hærlig følelse det var å slå Lasse.

Det er forresten ikke kafe på fredag. Det skal vist være selskap hos HT.
Lykke til videre i livet folkens

Tysklandstur

2007-05-22T10:24:00.000-07:00

Nå er det en stund siden jeg har skrevet på bloggen. Har tenkt å skrive litt mer framover. Tenkte å gå imot strømmen. Litt vekk fra Facebook og litt mer mot blogg.

Tysklandsturen startet på båten fra Stavanger. Jeg og Lasse ble kjørt av min far til stedet vi skulle gå ombord i båten fra. Pappa prøvde å flaue meg ut før turen. Dette klarte han. Han spurte om han kunne få klem før jeg reiste, men det fikk han selvsagt ikke. Heldigvis var det ingen som bet seg merke i dette.

Turen med båt til Danmark gikk veldig bra. Jeg fikk til og med en serriøs og spennende samtale med Sigmund og Torstein. Dette var veldig interessant, morsomt og kjekt.

Bussturen startet rolig for min del. Valgte å høre en del på musikk. Etter en liten stund begynte jeg å sosialisere litt.

Når vi kom fram til stedet vi skulle sove fant vi soveplasser og diverse. Dette tok resten av dagen

Første hele dag i Tyskland ble brukt i Haede Park(tror det er sånn det skrives).
Dette var veldig kjekt. Likte spesielt berg og dalbanen med 61 graders vinkel. Tok heilt av. Satt ved siden av Siggi. Meget gøy. Dette var hovedsaklig den dagen, men vi spilte også litt poker på kvelden.

Neste dag ble brukt til shopping. Dette tenkte jeg kunne bli litt kjedelig hvis det ble handling av klær, men der tok jeg grundig feil. Det er faktisk veldig morsomt å handle med en gjeng gutter. Faktisk meget morsomt. Kjøpte riktignok bare en
t-skjorte men jaja kjekt var det

Etter shoppingen kom dagen vi skulle reise hjem. Turen tilbake gikk også smertefritt for det meste. Plutselig startet gjengen jeg satt med å snakke om følelser. Dette var meget rart. Derfor valgte jeg å holde meg i skyggen.

Båten vi tok fra Danmark til Kristiansand var meget liten. Dette førte til en lit lite behagelig tur, men alle overlevde.

Turen var veldig kjekt. Satser på at det blir arrangert tur neste år også.

lenge siden sist

2007-05-04T05:46:00.000-07:00

som de fleste av dere vet har facebook tatt helt av i det siste. Dermed har det blitt lite bloggskriving. Tenkte jeg skulle legge ut noe jeg synes er meget morsomt. Fant dette på facebook. Har overskriften Du vet du er norsk når du.......

# Du får en sjokolade hjemmefra og vokter den med ditt liv.. :)

# Er mer redd for tollere enn terrorister.

# Heller kommer for sent til flyet enn å ikke rekke å handle kvoten.

# Sier " ja, ja, den går ned" når du får servert dårlig vin.

# Synes fiskeboller har smak.

# Griller i regnvær.

# Ser på engangsgrill og en flintstek som toppen av lykke.

# Tar med det du ikke drakk opp på festen hjem igjen.

# Har dårlig samvittighet hvis du ikke er ute når det er sol.

# Blir slapp etter to dager med sol.

# Bader når det er tolv grader i vannet og sier det er "friskt".

# Går med sokker i sandalene.

Kjenner meg godt igjen i mange av disse. Håper at flere begynner å skrive på bloggene sine. Skal snart på cafeen. Deretter skal jeg på en liten hyttetur. Det blir spennende. Ha en fin helg og et fint liv

2 påskeleirer + helgen

2007-04-15T06:51:00.000-07:00

Nå er det veldig lenge siden jeg har skrevet på bloggen. Denne posten vil jeg starte med å beklage ovenfor Lasse, Torstein, Irene, Hilde Therese, Joakim, Ruth Lene og Oddbjørn. Beklagelsen gjelder at jeg veldig ofte klager på at bloggene deres er uoppdaterte. Nå var det min som var uoppdatert. Dette beklager jeg på det ytterste. Håper dere kan tilgi meg.

Påskeleir på sauda(arrangert av familiekirken på sandnes, stavanger babben og sandnes babben):

Tok båt fra Stavanger på fredagen. Tok buss fra kaien opp til skolen vi skulle sove på. Jeg valgte et hjørne i klasserommet. Viktig med hjørner. Ikke sant Lasse. Fikk da vist fram mine nye langrennsski. Mine var de fineste(synes ihvertfall jeg).

Lørdagen startet med at vi spiste frokost. Etter frokosten og morgenmøtet reiste vi opp i trekket(svandalen). Kjekt å stå i et nytt trekk. Kom tilbake til skolen 18.00. Da var det møte. Det var lovsangsband fra familiekirken. Det var veldig bra. Mange kjente sanger. På leiren var det mange forskjellige som hadde anakt. Blant annet: David, Tolleiv, Katrine og Dag Eivind.

På søndag reiste vi på langrenn istedenfor trekket. Dette var rett etter frokosten og morgenmøtet. Da fikk jeg endelig prøvd ut mine nye ski, skisko og staver. Det var helt fantastisk. Gikk i bar overkropp hele tiden. Ingen vind. Det var utrolig fint vær. Når vi kom hjem var det møte. Tror vi var på salem på et ungdomsmøte.

På mandagen var det dårlig vær. Derfor var vi bare på skolen og spilte litt fotball og slappet av. Dette var også veldig morsomt.

Tirsdagen var dagen vi skulle reise hjem. Dermed var det rydding og pakking. Dette gikk ufattelig smertefritt. Jeg og Joakim skulle kaste søppel og rydde toalettene. Etter 5 minutter var vi ferdige. Hele leiren hang jeg med svilendingene. Jeg fant vel egentlig ut at de ikke bare snakker om fotball. Tro det eller ei.

Leir på Liland:

Leiren var en dag kortere i år. Dette var meget trist, men det var ingenting vi kunne gjøre med saken.

Vi reiste opp med buss. Turen var avslappende. Hørte på musikk en god del av tiden. Det var bare 25 stk på bussen. Det synes jeg var rart, men det var 25 stk oppe på Liland. Startet med å finne rom og seng. Sov i den øverste sengen i år. Det var hærlig. Vet egentlig ikke va vi gjorde de forskjellige dagene derfor tar jeg å nevner et par viktige ting:

Framførte en dans med svilandsgjengen - Torstein + Lasse. Dette var meget morsomt. Første gang jeg har danset i offentlighet.

Hadde tallleken til Bjørn. Når jeg ikke var leder for en gruppe gikk det dårlig. Vi juksa bittelitt. Når jeg var leder vant gruppen min(bare for informasjonens skyld).

Når det var leggetid lå to jenter under sengen til Lasse. De skulle vist skremme meg. Det funket heller dårlig.

Jeg spilte veldig mye jungelspeed. Litt ute av form, men har ikke helt mistet teken.

Det er nå søndag og jeg skal fortelle om helgen min.

På Fredag var det cafe. Det var mg, Ingvild, Åsmund, Lasse, Ina, Frances, HT og Karen. Spilte litt bingo og snakket om mye forskjellig

Lørdagen sov jeg til 12.00. Det var hærlig. Slappet av fram til 14.00. Da gikk jeg og pappa på shopping. Det var egentlig ganske kjekt. På 15 minutter hadde jeg det jeg skulle ha. Det var sko, innesko, genser og buske. Vi gikk da på platekompaniet for å gjøre noe kjekt.

Etter dette satt jeg på med Lasse opp til Ålgård. Der var det møte og åpen heim. Fikk sitte på med Torstein for første gang. Han var egentlig ganske god til å kjøre. Det var åpen heim hos noen jeg ikke vet hvem er, men når Torstein sa at det var hans søskenbarn eller tremenning(husker ikke) forstod jeg plutselig litt mer.
Har nå meldt meg på Tysklandsturen. Håper bare at noen vil kjøpe Deep Purple biletten min.

Avslutter med et bilde som er malt av folk som er med på Impact:

Tror det skulle symbolisere himmel eller glede. Jeg må si jeg synes det ligner mer på helvete.

Jeg har nå forresten blitt med på facebook. Meget morsomt

Til slutt vil jeg bare si at Fredag 18.00 skal SIF 2(laget jeg spiller på) spille mot Ålgård 3. Dette blir en spennende kamp. Gleder meg til serieåpning

Snart helg

2007-03-22T13:56:00.000-07:00

Dette er kanskje første gangen jeg skriver før en helg og ikke etterpå, men jeg har noe viktig å meddele

Fredag 23 mars er det spillkvell i Stavanger Baptistkrike klokken 19.00. Håper alle kan komme

Lørdag er det ungdomsmøte i Stavanger Baptistmenighet 19.00. Dette blir en blanding av folk fra ålgård, sandnes og Stavanger. I tillegg blir dette et fantastisk flerkulturelt møte. Rundt 30 burmesiske ungdommer som er bosatt i Stavanger er med å arrangerer sammen med Meg, Lasse og Espen.

Meget viktig. Håper vi snakkes snart

2007-03-19T10:51:00.000-07:00

Nok en helg er ferdig. Idag føler jeg meg ganske slapp og gidder derfor ikke å fortelle om hele helgen. Har startet å tenke på litt av hvert etter denne helgen. Nesten alt blir tradisjon og uforandret. Derfor har jeg tenkt på å tenke enda mer og kanskje forandre noe.

Hører nå på Simon & Garfunkel -Kathy's Song

My thoughts are many miles away

NBUF Årsmøte

2007-03-12T09:22:00.000-07:00

Denne helgen har jeg vært på NBUF sitt Årmsøte. Dette var min andre gang. Helgen startet med at jeg ble hentet på skolen av mamma som skulle kjøre Meg, Lasse og Ruth Lene til flyplassen. Vi kom oss fram i tide selv om det var litt kø. Som en meget distre person klarte jeg å glemme billetten min i en butikk på flyplassen. Dette ble meget stressende fordi jeg trodde jeg hadde mistet den i kontrollen. Heldigvis fant jeg den før flyet gikk. Jeg er flink til å miste ting

Når vi ankom Gardemoen satt vi oss ned på Peppes Pizza. Der spleiset vi på en stor pizza.

Etter maten tok vi flytoget til lysaker. Derfra tok vi buss til Stabæk. Når vi kom fram fant vi ut hvor vi skulle sove og ordnet med seng, madrass o.l. Deretter spiste vi kveldsmat. Vi møtte da de fleste som skulle være med på årsmøtet. Dette året var det veldig mange fra ålgård.

Bygningen der selve årsmøtet fant sted

Deretter var det et lite kveldsmøte. Det var meget bra. Etter kveldsmøtet ble Jeg og Lasse invitert til å spille poker(uten penger, så det regnes ikke som gambling)med noen fra ålgård. Det var Meg, Lasse, Thomas, Andreas, Bjørn Magne, Ann Torill og Ole. De hadde satt opp bønnerom den natten så jeg valgte å være der fra 02.00 til 03.00.

Neste morgen stod vi opp 08.00 for da startet frokosten. Litt lite med 5 timers svøvn. Når vi hadde spist ferdig leste vi igjennom sakspapirene. Før vi startet selve årsmøtet hadde vi et morgenmøte.

Det er ikke noe særlig å si om selve årmøtet. Det gikk sin gang, selv om noen var litt vel pirkete.

Rett etter årsmøtet spiste vi lunsj og deretter var det et felles obligatorisk seminar. Etter seminaret var det enda et seminar, men da hadde vi valget mellom 3 seminarer.

Senere på dagen hadde vi litt fritid. Da ble vi med på kinesiske leker. Dette var meget rart, men til tider ganske morsomt. Når vi hadde holdt på en time var det middag.

Når vi hadde spist oss gode og mette var det misjonsfest. På vei ned til misjonsmøtet skulle Lasse bare for morsomt kjenne på musklene mine. Han ble veldig overrasket. Jeg hadde vist mye større skuldermuskler enn han. Dette var meget morsomt for meg.

Slik jeg satser på å se ut om 5-10 år. Hehehe

På misjonsfesten fikk de som hadde blitt faste givere under årsmøtet kaste tallerken med krem på personene i NBUF styret. Der satt Fredrik og jeg fikk gleden av å hive en tallerken med krem, saft, banan og nøtter i trynet på min eldre bror. Dette var selvsagt et stort høydepunkt.

Etter dette var det kveldsmøtet. Dette var rett og slett fantatisk å få påfyll av Den Hellige Ånd. Rett og slett fantastisk. Denne kvelden ble det også poker sammen med Ålgårdsfolk.

Neste dag startet med frokost og deretter årsmøtet. Dette var den største delen av årsmøtet. Litt slitsomt, men det gikk ganske bra.

Alt opplegget som var planlagt var ferdig etter årmsøtet og lunsj. Da var klokka 15.00. Vårt fly gikk 22.45 så det var en god stund til. De timene brukte vi på hangman på seminaret og på å spise på McDonalds. I tillegg gikk vi på en kristen cafe. De hadde meget mye god musikk på. Etter en liten stund spurte jeg om de hadde Stryper. Det hadde de. Dermed satt vi på en cafe og hørte på
"Soldiers Under Command" av Stryper. Helt konge. Resten av tiden gikk med på å reise til flyplassen. Deretter tok vi flyet hjem. Siden vi skulle kjøre et par hjem var jeg ikke hjemme før 00.30.

Etter litt regning har jeg funnet ut at jeg har hatt 11 timers søvn på 2 netter. Dette var litt lite.

tikket to ganger

2007-03-12T06:23:00.000-07:00

Jaja siden jeg har blitt tikket 2 ganger tenket jeg å gjøre slik. Ble tikket av Trine og Torstein. På trine sin side står det at jeg skal skrive 6 ting. På Torstein sin side står det 5 ting. Det skal være rare og interesange ting om meg selv tydeligvis. Jeg skal også tikke folk videre. Dermed skal jeg skrive 11 ting og sende det videre til 11 stykker.

Her er de 11 tingene:

Jeg elsker kristen-metal

Synger alltid på det jeg hører på ipoden når jeg kommer hjem fra skolen og ingen er hjemme

Bortimot hele slekten min er baptister

Jeg har ribbe til jul selv om det vanligste på vestlandet er pinnekjøtt

Liker det meste av min fars musikk

Tar armhevinger hver dag (om kvelden og om morgenen)

Synes blogg-tikken er ganske tåpelig

Har til tider problemer å forstå: Bergensk, Kristiansandsk og bondedialekt

Gidder ikke og vil ikke kjøpe nye pc-spill. Spiller bare gamle.

Har lite å gjøre på mandager når jeg slutter 11.00 på skolen

Har tenkt å gå 5 mil på ski innen jeg er 25 år

Jeg tikker: Trine, Fredrik, Torstein, Hilde Terese, Oddbjørn, Lasse, Ruth Lene, Joakim, Irene, Ina og Therese

Nok en helg til ende

2007-03-04T11:36:00.000-08:00

Nå sitter jeg her nok en søndag og skal fortelle hva jeg har gjort i helgen. Dette begynner nesten å bli en tradisjon.

Helgen startet 14.30 på fredagen. Da sluttet jeg nemlig på skolen. Det var fantastisk vær ute. Solen viste seg til og med. Det er sjeldent å se solen i Stavanger. Klokken ble tidlig 18.45. Da reiste jeg ned til babben for å åpne og gjøre i stand et par ting. Som vanlig så kom ikke folk før 19.15. På den tiden var det kommet 4 stk. Senere kom det 5 til. Det var mg, Halvor, Lasse, Inger Anne, Åsmund, Ina og ei veninne fra USA og 2 stk fra Randaberg.

Denne fredagen hadde vi faktisk planlagt noe. Vi skulle nemlig starte med en quiz turnering. Denne fredagen vant Halvor og Åsmund.

Lørdagen startet ved at jeg og Lasse skulle ut og løpe litt. Vi startet å løpe i 13.00 tiden. Vi tok først en rolig runde rundt mosvannet, deretter sprang jeg en runde alene. Merker at formen ikke er som den burde være.

En stund etterpå reiste jeg og Lasse opp til Ålgård til Ungdomsmøtet. Der var det lovsang og tale som vanlig, men denne gangen var det en misjonær som snakket. Han hadde drevet med bibeloversettelse før. Det var ganske spennende.

Etter møtet var det open heim hos Kyllingstad. Vi var vel rundt 15-20 stk. Jeg satt meg da ved siden av svilendingene. Var egentlig ganske slapt. Ingen heftige diskusjoner eller slikt. Kvelden gikk rolig mot slutten. Satt meg da bort til Lasse og HT. Virka som om det var litt mer interesant. Jeg tenkte nemlig at jeg skulle stå opp 06.30 for å se VM neste dag. Derfor var det greit å sitte å snakke med sjoføren.

Kom hjem i 02.00 tiden. Ble dermed litt lite søvn. Når jeg stod opp 06.30 fant jeg ut at det var 1 time for sent, men jeg overlevde. Så dermed den siste timen av 5 milen. Fantastisk med dobbelt norsk.

Som de fleste helger har denne også gått altfor fort.

Viser her et bilde fra vinterferien. Da hadde jeg langt hår. Savner det

Vinterferien del 1

2007-02-23T05:24:00.001-08:00

Vinterferien startet allerede på torsdag. Da reiste vi(jeg, mamma og pappa) til Skien hvor vi skulle overnatte fra torsdag til fredag. Turen bort var egentlig ganske kjedelig, men takket være ipoden min overlevde jeg. Fredag morgen reiste vi til Kongsberg for å hente Fredrik som kom med toget fra Oslo. Derfra reiste vi opp til hytta vi har på nordefjell. Den ligger på ca 1000 meter. Når vi kom opp tok det litt tid med å pakke ut og bære inn men det ordnet seg til slutt. Som den sprekeste i familien var jeg den første som måtte hente vann fra brønnen. Den ligger 30 meter fra hytta, men det er slitsomt når det er 1,5 meter snø.

Etter en liten stund skrudde vi på tv`en og så på beat for beat, nytt på nytt og først og sist. Desverre er det bare nrk der oppe.

Neste dag startet med frokost 10.00 og vi gikk en liten skitur på ca 1 mil. Det var desverre mye vind og mye tåke den dagen.
Dagen etter gikk vi også skitur. Denne gangen skulle vi opp til en topp som heter høgevarde. Denne turen innebar mye oppover. Siden Fredrik var sliten og i dårlig humør den dagen gikk det litt tregt. Derfor valgte jeg å ta en veg som var kortere i luftlinje, men mye tyngre. Dette tok på. 70 graders oppoverbakke i løssnø er stress.
Når vi kom hjem ble det middag og monopol spilling. Fredrik fikk skambank av sin yngre bror i monopol

Vinterferie del 2

2007-02-23T03:24:00.000-08:00

Når mandagen kom skulle vi gå vår hittil lengste tur. Vi skulle gå til et sted som heter Haglebu. Fra hytta var det litt over 4 mil fram og tilbake. Dette var virkelig en tøff utfordring. Mye opp og ned. Jeg merket da at formen min varierte utover turen.

Mot slutten fikk jeg lov til å gå i brudd og gjorde det med glede.

Når vi hadde komt oss inn etter turen kjente alle det i musklene. Da var det godt med middag.

Neste dag reiste jeg, Fredrik og pappa til slalomtrekket. Dette er veldig stort, men grunnet mye vind var bare 7 av 14 trekk åpne. Men slalom der er alltid kjekt selv om det er mye vind. Når vi var ferdige skulle Fredrik ta bussen til Oslo siden han skulle til London ikke lenge etter. Jeg og pappa kjørte da hjem og spiste litt. Kvelden ble brukt til å høre på musikk og se litt på tv. Der så jeg blant annet på et bokprogram. Der reklamerte de for en bok som het: "La din livsparten finne deg". Synes det var en meget morsomt tittel. Vurderer å kjøpe den boken

Dagen etterpå ble det ikke noe særlig til tur siden min Onkel skulle komme opp sammen med familien. Da de kom snakket vi litt og koste oss med god mat. En time eller to senere reiste vi til Skien. Der skulle vi overnatte før vi skulle reise hjem.

Etter en god natts søvn var vi på vei mot Stavanger. Etterhvert fikk vi vite at veien var stengt ved Grimstad. Dette var grunnet snø som de fleste av dere vet. Dermed var det usikkert hvordan vi skulle komme oss videre. Heldigvis kjente pappa veien godt. Dermed kjørte vi om Evje og Tonstad. Til slutt klarte vi altså å komme oss hjem. Det var hærlig med en god natts søvn i egen seng.

Dermed har jeg komt meg hjem etter en god del av ferien er over. Føler at det nesten har vært høydetrening der oppe. Egentlig veldig hærlig. La oss håpe at resten av vinterferien blir like kjekk.

Hyttetur

2007-02-13T07:31:00.000-08:00

Jaja. Lenge siden jeg har skrevet på en tirsdag. Helgens opplevelser begynner å synke inn.

Hytteturen startet med at skiboksen var for stor for golfen til familien Jokela. Dette var en stor nedtur, men vi overlevde jo. Personene som reiste opp var: Meg, Lasse, Åsmund, Ina og Frances. Hytta hørte til Åsmund sin farmor. Den ligger på Gilja

På turen opp valgte jeg å hørre på ipoden min siden det ikke var så mye snakk i bilen. Når vi kom opp fant vi ut at det var minusgrader inne. Skikkelig koselig.

Når vi da etter en stund hadde fått varmen i oss med hjelp av gassovn og peis ble det riktig så koselig. Til mat den kvelden hadde vi taco.

Neste dag ble det litt snøvasking, snøballkasting og kappløp med kjelke. Når det nærmet seg kveld ble det riktig så mørkt utenfor. Dette måtte vi jo utnytte. Åsmund begynte da å fortelle en ganske morsom spøkelseshistorie mens jeg og Lasse blåste ut og skrudde av alle lysene. Dette var veldig morsomt siden jentene skrek en del. Spessielt Ina. Jeg klarte også i skremme Åsmund ganske kraftig slik at han falt ned på det kalde gulvet. Meget morsomt det også.

Neste dag skulle vi reise hjem. Da måtte vi rydde og slik, men det gikk ganske greit. Jeg og Åsmund slapp egentlig ganske greit unna.

Når vi da kom hjem skulle jeg i kirken og det gikk jo som alltid bra selv om jeg ikke nådde bussen.

Akkurat nå hører jeg på "Hush" av Deep Purple. For dere som lurte liksom.

På torsdag skal jeg reise til østlandet til vår hytte på nordefjell. Det blir veldig kjekt. Trekket der er bare helt utrolig bra. Skal være der fra torsdag til neste torsdag. Gleder meg allerede.

Vil avslutte med et bilde av meg selv i en rar utkledning. Morsomt

Hår

2007-02-07T11:34:00.000-08:00

Ja dere leste riktig. Denne posten skal nemlig handle om hår. Siden "nærmet seg uoppdatert" posten ikke handlet om noe seriøst tenkte jeg at jeg skulle slå på stortromma. Denne posten er jo selvsagt meget spennende og interessang

Som de fleste av dere vet har jeg fått ganske langt hår. Til glede for noen og til sorg for noen andre. Siden styrken ligger i håret følte jeg for å få litt langt hår etter jeg klippet meg sist gang, men nå har det kanskje tatt litt av.

Her er bilder av noen personer med kult hår: (Skulle ønske jeg hadde slik hår, men det blir kanskje litt stress å ordne det)

Vår gode venn macgyver

Mel Gipson i Braveheart

Seventh Avenue

Bilde av Stryper med helt fantastisk hår.

Mot slutten vil jeg si: ja jeg skal klippe meg. Vet bare ikke helt når.
Til slutt: Vil alle at jeg skal klippe meg eller er det bare jeg som tror det?

Søndag nok en gang

2007-02-04T06:34:00.000-08:00

Etterhvert som jeg har startet å skrive fast på søndager ser jeg at dette nesten har blitt en trend. Jeg liker ihvertfall å tenke det. Har fått kritikk for min siste post. Det forstår jeg veldig godt.

Denne helgen har vært sånn passe egentlig. Har vært på lan i 25 eller 26 timer. Jeg er egentlig ikke noe særlig til spillmenneske. Sitter bare ganske mye forran dataen. Det er vel ikke særlig mye mer å fortelle om lanet. Vi spilte pc og nintendo wii. Jeg var helt overlegen i tennis og ganske god i bowling på nintendo wii. Dette var nok det kjekkeste på lanet.

Når jeg kom hjem i 20.00 tiden så jeg på melodi grand prix. Det var mange band og artister som skulle synge og spille for å bevise at de fortjente å reise til den internasjonale finalen i Finland. Dette var altså bare norske band. Det jeg så på var vist semifinale. Der var det mildt sagt mye dårlig. Blant annet et band som spilte
pop-punk. Dette var rett og slett elendig.

Jaja. Noen liker vel dårlig musikk også. Rett etter dette gikk jeg for å sove. Når jeg voknet opp dagen etterpå var klokka 13.00. Da føltes det ut som om det var lørdag. Å spille pc er ikke spessielt innholdsrikt og dermed følte jeg at vi bare hadde spilt på fredagen.

Senere på dagen så jeg selvsagt på skiskyting og langrenn. Og nå sitter jeg her og om 2 timer skal jeg på ledertrening på ålgård som kalles "nye steg". Denne gangen husket jeg det ihvertfall. Sist gang det var glemte jeg og Lasse det. Meget trist, men satser på at det går greit.

Tenkte at jeg kanskje burde skrive hva jeg hører på mens jeg skriver blogg. Det vil vel mange vite. Det jeg har hørt på til nå under bloggskrivingen er: Wasted Sunsets, A Gypsy's Kiss og Hungry Daze. Alle sangene av Deep Purple.

Dette er et bilde av Deep Purple

Det skal jo være konsert med de i sandnes 16 mai. Jeg, Torstein og Karl vurderer sterkt dette. Skal vi ikke snart bestille?

Da snakkes vi vel snart

nærmet seg uoppdatert

2007-01-31T07:06:00.000-08:00

jaja det var vel på tide med en oppdatering. Må si at jeg er litt skuffet. Axe fungerer vist ikke så bra som reklamen lovet. Dette er meget trist. Hadde trodd at mange skulle springe mot der jeg enn var, men den gang ei. Jeg er litt skuffet, men vet at det enda er en stund til Axe sprayen er oppbrukt.

Har egentlig ganske lite på hjertet utenom at du ikke bør se filmen "Hells Gate". Den er helt elendig.

Denne onsdagen skal jeg lese videre i "Halvbroren". Min bror snakket meget varmt om denne boken. Skulle lese en roman i norsken og jeg valgte da "Halvbroren".

Avslutter denne oppdateringen med bilde av "Narnia".
Et av verdens beste band etter min mening

Nok en helg til ende

2007-01-21T06:32:00.000-08:00

Jaja. Dette er min andre post for dagen. Dette er sjelden kost, men følte at jeg måtte dele denne helgen i to poster

Lørdagen startet med fantastisk god søvn, som alltid. Deretter kjørte jeg med min far rundt i Stavanger. Vi skulle handle et par ting. På obs kjøpte jeg da Axe spray. Ifølge reklamen vil jentene strømme rundt meg. Som den godtroende personen jeg er regner jeg med at vil skje. Hvis ikke føler jeg for å saksøke Axe. Deres slagord er: "spray more, get more". Denne uken kommer selvsagt til å bli veldig interessang. Reklamer lyger jo aldri det vet vi jo alle.

Over til noe helt annet. Etter mine anskaffelser skulle jeg på bowling. Vi var tilsammen 7 stk. Lasse, Åsmund, Frances, Ingvild, Solveig, Kristoffer og jeg.
Sist gang jeg bowlet fikk jeg 4 strike på mine 4 siste kast. Dermed viste jeg at folk hadde forventinger til mitt spill. De ble ikke oppfylt. Jeg gjorde det egentlig ganske dårlig.

Etter 2 serier med bowling reiste vi til Åsmund for å spille litt kort. Vi spilte vel bare 2 runder med presidenten.

Etter det korte oppholdet reiste jeg, lasse og solveig opp til Ålgård. Der var det åpen heim hos Eli. Når vi kom inn gikk nesten alle. Har ennå ikke funnet ut grunnen.
Når vi kom inn holdt Matthew på å annalysere mobiltelefoner. Dette var veldig morsomt. Siden vi kom der rundt 24.00 varte det ikke så lenge. Deretter reiste vi hjemmover i det flotte vestlandsværet.

Nå sitter jeg her på søndagen igjen. Snart skal jeg på gudstjeneste og deretter vet jeg ikke hva som skjer. Som sagt så blir neste uke meget spennende.

Disco to the max

2007-01-21T04:04:00.000-08:00

Nok en søndag skriver jeg på bloggen. Torstein har klaget på min mangel på oppdateringer, men det kommer etterhvert.

Som vanlig skriver jeg om mine fantatstiske opplevelser på Fredagskveldene.
Denne gangen var det ikke cafe, men alle cafegjengere var invitert til selskap på ålgård. Det var bursdagsselskap til Karen (ble 17 år) og Ina (ble 18 år)

Der var temaet disco. Vi skulle helst kle oss ut, men Åsmund og jeg følte ingen trang til utkledning. Sammen med Oddbjørn var vi de eneste uten utkledning. Noen hadde tatt helt av både med klær og hår. Nevner i fleng: Thomas, Håvard, Daniel x 2, Ole, Mathilde, Gerd Elin(hadde likt hår som Stryper hadde på 80`tallet. Helt konge), Hilde Therese osv.

Som de fleste vet er jeg ikke den store danseren. Derfor var det hærlig å se at jeg ikke var den eneste. Jeg som trodde jeg kjente Torstein ble overrasket når han tok helt av på dansegolvet. Som enhver fornuftig person ville gjort tok jeg avstand fra dette. Istedenfor å danse hadde jeg meget mange forskjellige samtaler med forskjellige mennesker, men de fleste samtaler gikk slik: "Koffor har du ikkje kledd dg ud? Eg gadd ikkje. Hadde bare vært stress".

Kvelden var kjekk, men etterhvert som vi gikk opp for samtaleemner startet mange å ta på håret til HT. Dette var selvsagt meget morsomt.

Desverre var det ikke helt min musikksmak med Disco(utenom "disco inferno"), men heldigvis fikk noen på litt Metal. Da var plutselig alt bedre. Fikk litt headbanging før jeg skal klippe meg(usikker hvilken dato). Helt fantastisk.

Burn baby burn! - Disco inferno!
Burn baby burn! - Burn that mama down
Burn baby burn! - Disco inferno!

Union Pacific hos Bjørn

2007-01-11T13:06:00.000-08:00

Etter å ha sett at ærede pastor Bjørn har skrevet om denne hendelsen kom jeg på hans velvalgte ord forleden: "Husk alle sammen. Alle skal skrive om dette på bloggen".
Dette ble selvsagt ikke gjort. Før nå. Det handler om en brettspillkveld hos Bjørn

Spillet handler om å investere i tog-aksjer i forskjellige togselskap. Jeg føler at dette spillet passer til meg, men det var lenge siden sist jeg spilte det. De som spilte var Bjørn, Meg, Fredrik, Badeanders(Anders) og Lasse. Dette var også plasseringene i spillet. Lasse kom helt fortjent på sisteplass, men Anders var ikke langt forran.

Dette spillet vil jeg anbefale for alle som leser dette. Utrolig morsomt og kjekt spill.

Når jeg først var igang kan jeg jo skrive litt til. Igår spilte jeg også brettspill. Da var det jeg, lasse og Halvor J som spilte et spill jeg fikk til jul. Det var vist kåret til "årets spill 2006". Det handlet om noe så rart som postruter.
Spillet var veldig kjekt, men jeg er blitt bortskjemt med ultra fantstiske spill som "Ticket to ride" og "Union Pacific". Denne gangen vant lasse forran meg. Halvor kom, desverre for han på desidert sisteplass.

Alle sammen må huske at det er cafe på Fredag 12 januar(altså imorgen) 19.00. Meget viktig folkens. Og for dere som liker brettspill(og dere som ikke liker det): Vi skal ha brettspill 19.00 i kirka den 20 januar.

Baptistiske hilsninger

Nok en søndag og bloggen blir oppdatert

2007-01-07T13:04:00.000-08:00

Jaja. Da var det nok en søndag og som vanlig skal jeg fortelle om min helg.

Fredagen startet med at jeg ble hentet av min bror på skolen. Han hadde nettopp fått lappen og var veldig stolt. Gratulerer min bror

På fredag var det som vanlig cafe. Denne gangen var det unormalt mange som dukket opp. Grunnen til dette var at verken ålgård eller sandnes har startet opp etter nyåret. Er litt usikker på hvor mange vi var, men det var ihvertfall mellom 15 og 20 personer som fant fram.

Vi gjorde egentlig ikke noe spesielt. Litt bordtennis og selvsagt mye snakking. Emnene var som vanlig veldig varierte, men det var ikke veldig mange diskusjoner denne fredagen. På godt og vondt. Siden samtaleemnene var få havnet vi på musikk fronten. Da satte jeg på litt Deep Purple. Dette tok flatt av. Rettere sagt så tok jeg litt av. Vet at dette er sjelden kost, men det skjedde ihvertfall.

Mot slutten var det en ålgårdsgjeng, en randaberggjeng og meg igjen. Måtte nesten kaste folkene ut rundt 00.30. Begge gjengene kjørte hjem, mens jeg skulle ta bussen. Jeg trodde at siste buss gikk 00.33. fra byen men det gjorde den ikke. Dermed måtte jeg gå hjem. Det tok bare 35 minutter. Meget behagelig faktisk

Deretter kom lørdagen. Dagen startet veldig bra med vekking av Fredrik og jeg som ble igangsatt av min far. Han satte på "Time" av Pink Floyd som ble etterfulgt av "Lazy" av Deep Purple. Kronen på verket var "Highway Star" av Deep Purple. Så høyt har vi aldri hatt det i hust vårt. Helt konge. vekket opp hele nabolaget(hvis de sov lenger enn 11.00), men pappa mente at hvis de sov nå fortjente de å våkne.

Senere på dagen var familien på bursdag hos farfar. Der var det som vanlig mange gode kaker og god stemning. Farfar har mange gullkorn under en samtale. Til tider meget morsomt. Deretter gikk turen til sentrum for å hente noen ålgårdsfolk som skulle være med på brettspill hos lasse. Halvor og jeg satt allerede i bilen da. Vi hentet HT og Karl.

Hos Lasse spilte vi både brettspill og nintendo Wii eller hva det heter. I tillegg hadde vi blindebukken. Dette var egentlig ganske kjedelig, men samtidig veldig avslappende.

Søndagen startet med å stå opp, dusje, spise og deretter gå på søndagsmøtet. Denne søndagen ledet min far møtet og mamma hadde kirkekaffen. Det er ikke ofte at det går et møte uten at noen i familien bidrar. Møtet var meget bra. Deretter reise jeg og min bror hjem. Da så jeg på sporten og Marit Bjørgen sin fantastiske sluttspurt. Deretter spiste vi middag. Til middag kom også min tidligere utflyttede søster Ruth Lene.

Etter middag skulle Fredrik reise og vi følte han til "gaten" hans. Deretter øvelseskjørte jeg og min far. Dette gikk egentlig veldig bra. Akslererte fra 20-80 i andre gir. Dette var veldig løye. Og nå sitter jeg her og tenker på hva jeg skal avslutte denne posten med. Kan kanskje ønske dere lykke til med kommende uke og videre i livet. Imorgen har jeg planlagt å lese en krimbok jeg fikk til jul. Det gleder jeg meg til. Skal bli hærlig å slutte 11.20 imorgen.

Da var det 2007.

2007-01-01T10:12:00.001-08:00

Da er det vist lenge siden jeg har skrevet på bloggen. Dette har jeg fått velfortjent kritikk for, men det er kjekkere å lese enn å skrive.

Først kan jeg skrive litt om juleaften. Den gikk rett og slett meget bra. Stod opp ganske tidlig siden vi måtte se 3 nøtter til askepott. Deretter skulle jeg og min bror brutus(Fredrik) se reisen til julestjernen, men det ble ikke noe av det. Triste saker. Til jul fikk jeg veldig mye bra. Kan i fleng nevne: brettspill, bøker, filmer, klær osv. Jeg føler jeg begynner å bli litt vel voksen med tanke på at jeg ikke er hysterisk over noen ting nesten. Bare kontrolert glad. Dette skal selvsagt rettes på til neste jul Et vakkert bilde av min bror og jeg under julemiddagen.

I nyttårshelgen har jeg vært på nyttårsleir. Dette var veldig kjekt. Hadde vært på nyttårsleir en gang før og var ganske kjent med systemet. Denne leiren var veldig avslappende. Kunne godt vært litt mer program, men det var veldig gøy. Leiren bestod av mye kortspill(krig), noen litt heftige diskusjoner og mye mer.

Noe som var litt irriterende var at jeg på lørdags kvelden kom på deler av et ordtak, men glemte resten. Jeg snakket med Lasse og han fikk akkurat det samme dilemmaet. Vi gikk rundt å spurte veldig mange, men ingen viste det. Det fortsettter å være en gåte, men vi håper å snart finne svaret på gåten.

Noe annet jeg vil trekke fram handler om noe så patetisk som slipsknuter. Tidligere i år har jeg og flere med meg innrømmet at vi ikke knytter våre egne slipsknuter. Dette gjør mamma eller pappa. Jeg forstår at noen kan det, men jeg regner/regnet det ikke som nødvendig for meg. Når nyttårsaften kom skulle jeg og Lasse skifte til finstasen. Til min store forskrekkelse fant jeg ut noen hadde knyttet opp slipsknuten min. Jeg tenkte at kanskje min mor hadde knyttet den opp. Dermed fikk jeg Lasse til å knytte en ny knute.

Før vi da skulle inn å spise endte vi opp med å diskutere dette. Jeg fikk da vite at det var Irene delvis sammen med Karen som hadde knyttet opp min slipsknute. Dette var for meg meget overaskende. Dette hadde jeg ikke trodd skulle skje på en ungdomsleir. Dette førte til en ganske heftig diskusjon. Irene sa på julegrøten( når vi diskuterte slipsknuter) at hun skulle ta ut min slipsknute en eller annen gang. Dette tok jeg selvsagt som en spøk, men den gang ei. Karen hadde ikke noe å si til sitt forsvar. Jeg sa at dette var ytterst respektløst, men det mente de at det ikke var. Hvorfor kunne de ikke ta noen andre sine slipsknuter?

Som sist år var det koldtbord i år også. Dette er jeg vanligvis ikke veldig glad i, men det smakte ikke så aller verst.

Det var også en del underholdning på nyttårsaften. Det var en film som skilte seg ut fra de andre. Denne var laget av: Daniel, Torstein, Karl, Torbjørn og Aslak(tror jeg). Denne filmen handlet egentlig ikke om noe spesielt, den var bare veldig morsom. Mitt navn ble nevnt i denne filmen. I filmen framstilte de meg som en som jeg faktisk ikke er, men jeg vil ikke gå innpå detaljer, men jeg lo godt av det de sa. Fantastisk film

Som nyttårsforsett har jeg dette: ta armhevinger hver morgen(neste gang dere ser meg kommer dere ikke til å forstå va som har skjedd), vurdere å lære meg en slipsknute for å slippe masingen og sist, men ikke minst: gå 10 000 meter på skøyter sammen med en eller to andre. Dette skal skje på kunstisbanen når det kommer is

Og med dette vil jeg si godt nyttår til alle sammen. Dette er et nytt år med nye sjanser som du kan bruke eller rote bort. Jeg gledet meg til det nye året og til nå har det infridd. Kanskje blir dette året bedre enn det forrige

Julegrøt

2006-12-16T04:40:00.000-08:00

Dette virker for mange meget spessielt at jeg skriver på en lørdag og ikke på søndag, men jeg tror dere overlever.

Igår var jeg som de fleste vet på julegrøten på Sandnes. Det startet litt tidlig for mg, Lasse og Åsmund siden vi skulle ha litt underholdning. Når vi hadde kommet 1/3 av veien mot sandnes kom vi på at vi hadde glemt å hente Åsmund. Meget tragisk. Når vi etterhvert hadde komt oss opp startet vi på øvingen. Vi skulle dramatisere "de 10 bud". Når vi planla dette syns vi det var hysterisk morsomt, men når vi kom bort fant vi ut at det ikke var så hysterisk allikevel, men vi hadde det ihvertfall kjekt. Det startet med et lite møte. Lovsang av Metthew, Steinar, Gerd Elin, Frances og Helene. Dette var som vanlig/forventet meget bra. Talen skulle holdes av en fra familiekirken. Talen var både dårlig og bra. Syns kanskje den fokoserte litt på feil ting, men jaja jeg overlevde jo.

Etter møtet og før fikk Torstein, Åsmund og jeg kritikk for å ikke ha på oss finstasen. Dette møtte vi med hard kritikk tilbake. Torstein gjorde faktisk noe praktisk for å bevise at det ikke er nødvendig å kle seg så mye opp. Han siterte nemlig Matt 6, 31 og 32: "Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: 'Hva skal vi spise?' eller 'Hva skal vi drikke?' eller 'Hva skal vi kle oss med?'Alt dette er hedningene opptatt av". Meget bra sagt

Når møtet var ferdig var det grøt. Grøten var god, men jeg spiste bare en posjon siden jeg hadde spist før vi reiste. Som vanlig fikk jeg ikke mandelen. Før alle var ferdige å spise gikk jeg, Lasse, Åsmund og Joakim opp for en generalprøve. Må bare si takk til Joakim for hjelpen med å lese opp budene.

Underholdningen startet med en sang av Tolleiv og Dag Eivind. Tolleiv var utkledd som kvinnfolk. Dette var meget morsomt selvsagt. Etter dette var det vår tur. Det fungerte engentlig ganske bra selv om det ikke var så mye latter. Når vi var ferdige var det loddtrekning. Noen personer hadde tydelighvis hamstret lodd så jeg vant ikke dette året heller.

Etter alt dette var det klart for kåringer. Jeg var nominert til ganske mange faktisk. Sigmund og jeg var nominert til "årets cassonova" sammen med Lasse og Torbjørn. Ved å se på kanitatene så de fleste hvem som kom til å vinne, det ble nemlig Lasse. Vi diskuterte nominasjonen og fant ut at Lasse var den eneste som var verdig å være nominert selv om han mente han ikke fortjente det. Etter dette var jeg nominert til "årets økonom". Denne prisen følte jeg passet mer til meg. Jeg vant da diplomet og var meget fornøyd med kveldens hendelser. Grunnen var sikkert mine fantastiske prestasjoner på aksjespillet. Den siste kåringen var forandret fra "årets mann" til "årets kvinne". Dette var jeg egentlig meget glad for. Hvis det hadde vært årets mann hadde det vært 99 % sjanse for at jeg skulle komme opp.

Til "årets kvinne" var det tre kandidater. Rebekka, Irene og Mathilde. Først skulle de knytte slips. Der var Irene ganske overlegen forran Mathilde og Rebekka. Neste utfordring var å ta på dynetrekk. På denne utfordringen var det vanvittig innsats. Der var det nesten helt likt. Som siste utfordring skulle de fri til tre gutter. Juryen sin begrunnelse var: det er ikke alltid gutten tar innisiative og dermed må jo jentene gjøre det. Dette synes jeg og Lasse var et meget godt poeng. Den siste og viktigste utfordringen vant Mathilde. Hun klarte å få sin egen fanklubb mot slutten. Gratulerer så mye.

Når kåringen var slutt var det på tide med litt frukt og snop. Vi satt oss da ned og snakket med hverandre om alt mulig. Ble som vanlig litt erting av Sviland. Vet ikke helt hvorfor, men det kommer nesten alltid opp. Jeg tok også et klart standpunkt og trakk meg ut av "muslim-kulturisk-baptistisk-kommunist-parti.

I kveld er det da julefest på ålgård som jeg skal på. Jeg prøvde nettopp å finne min nisselue, men fant den ikke. Det skal nemlig være påbudt med nissehue. Vi får se om jeg finner en.

Økonomiske hilsninger

Ny cd!!!

2006-12-12T03:20:00.000-08:00

Da har jeg kjøpt meg enda en cd. Denne gangen som så mange andre ganger var det kristen-metal. Helt fantastiske tekster og helt fantastisk musikk. Albumet heter Hero og er laget av Divinefire. Sammen med Stryper -To Hell With the Devil og
Narnia -Long Live The King er dette det beste albumet jeg har hørt. Helt fantstisk
Det er 2 sanger som skiller seg ut. Leaving The Shadows Behind er en sang som rett og slett har alt. The Show Must Go On er en
metal-version av Queen sin sang med samme navn. Denne har også alt en sang skal ha. Her er det også et hukjønn som synger meget vakkert. Meget bahagelig å hørre på faktisk. Gå på linken "skikkelig musikk" hvis du vil høre hvordan det høres ut.

Helgene strømmer på

2006-12-10T09:38:00.000-08:00

Da sitter jeg her enda en søndag og oppdaterer bloggen. Har fått kritikk for å ikke oppdatere bloggen, men de oppdaterer ikke så ofte de heller

Da starter vi med Fredagen som vanlig. Denne gangen skulle det være julestemning med julelys, julemusikk og juledekorasjoner. Noen ville også lage pizza og det fikk de tillatelse til. Desverre visste de ikke hva ordet rydde betydde, men kjøkkenet ble ryddet av familien Krunenes på lørdag formiddag(mamma og pappa for det meste). Pizzaen var kjøtteig og ost og smakte deretter, men til å være så få ingredienser var den ganske god. Bjørn hadde juletanker og vi ble litt mer opplyst enn vanlig. Vi snakket om det aller meste, men Ålgårdsgjengen snakket om interne ting. Det gjorde Randaberggjengen også. Dermed følte jeg meg litt utstøtt, men snakket med Torbjørn og Bjørn om meget viktige og store spørsmål. Jeg følte jeg lærte litt og lærte litt vekk

Deretter kom lørdagen og som allerede nevnt ble det litt rydding i starten av dagen. Det fortsatte med møte på ålgård der Thomas Birkeland talte. Meget bra selv om det var litt kort. I tillegg var det en god del lovsang og forskjellige "poster" man kunne gå på. Deretter var det "åpen heim" hos noen jeg ikke husker navnet på. Det var meget gøy og hyggelig. Ble desverre ingen skikkelige diskusjoner. Den eneste skikkelige var om passifisme, men den varte ikke særlig lenge. Når kvelden nærmet seg slutten ble det satt i gang en stahets konkurranse. Alle som virkelig kjenner meg vet at jeg er meget sta. Denne konkurransen gikk ut på å stå på samme sted langst mulig. ihvertfall sånn ca. Startet med 8 stk, men 4 pinglet ut med en gang. Til slutt stod Sigmund, Irene, Kristin og jeg igjen. Som den stae personen jeg er viste jeg at jeg hadde gode muligheter til å vinne. Når de andre startet å kjenne presset kom noe helt uventet. Lasse sa at vi skulle kjøre. Dette var et ultra stort nederlag for meg. Jeg hadde jo muligheten til å gå hjem, men det regnet og det er tross alt litt langt hjem. Jeg har i etterkant funnet ut at Sigmund vant. Trist at jeg måtte kapitulere akkurat når du var på vei til å gi seg. Grunnen til mitt store nederlag var selvsagt Lasse sitt katastrofale valg.

jeg slutter denne posten med å sørge over mitt fatale tap, men gleder meg også til neste helg. Da er det julegrøt på sandnes. Der skal jeg og Lasse ha underholdning, men vi vet ikke enda hva det ska være. I tillegg er det en liten sjanse for at jeg er kandidat til årets mann kåringen. Dette er en meget prestisjetung pris. Derfor må jeg vel øve litt på sjekkereplikkene. For første gang. La oss se om jeg overlever neste helg. Her er en sjekkereplikk jeg tror blir bra på julegrøten:
"Solen betyr for månen det du betyr for meg. For uten solen kan ikke månen skinne, og uten deg kan ikke jeg leve. Bli som solen og skinn på meg, fordi jeg er så glad i deg...."

Då nærme me oss jul!!

2006-12-03T06:17:00.000-08:00

Enda en helg nærmer seg slutten. Jeg skriver da som vanlig om min vanvittig interessange helg.

Som vanlig startet denne helgen også med fredagen. Stor overraskelse. Denne fredagen ble litt anderledes. Grunnen var at vi reiste på cafeen på Hana istedenfor å være i Stavanger. Jeg og Christian tok toget og bussen til Hana. På bussen møtte vi Karen og Kristin som også skulle der. Mye av grunnen til at vi reiste opp var at en viss person som jeg ikke vil nevne med navn "stjal" ålgårdsfolkene vi pleier å invitere/stjele. Dermed var det ikke veldig mange potensielle folk å få med. Dermed havnet vi på Hana. Der var det gøy. Først var det møte. Deretter var det cafe med pizza. Etter litt mat spilte vi "buzz". Jeg kom da på en meget respektabel 3 plass. På vei hjem satt jeg på med randaberg-gutten Andy. Vi reiste hjem litt tidlig grunnet mange ting.

Lørdagen startet litt vel tidlig for min del. 09.00 startet jeg å kjøre mot ferja som går over boknafjorden. Med pappa på min side selvsagt. Dette var en øvelseskjøringtur. Før turen var jeg redd for å møte Peter ved perleporten litt vel tidlig, men turen gikk faktisk greit. På vei hjem satte vi på "Highway Star" av Deep Purple. Da tok det flatt av. Farten på bilen gikk selvsagt i takt med musikken

Etter en vellykket tur tenket jeg på hva kvelden ville bringe. Lasse var syk og da vile turen til ålgård bli litt mer stressende. Derfor valgte jeg å invitere min gode venn Halvor på James Bond. Den filmen var fantstisk. Helt uventet slutt. Anbefales på det sterkeste.

Etter at den dagen og var ferdig kom søndagen. Den startet også ganske tidlig. Jeg reiste nemlig på gudstjenesten som var klokken 11.00. Dette var et anderledes møte enn vanlig. Det var fokus på Iran og det ble da meget spessielt.
Etter møtet reiste jeg og min søster Ruth Lene hjem for å bake papperkaker. Mamma hadde allerede laget deigen. Dette er en fast tradisjon i vår familie. Så nå sitter jeg her og enda en helg er snart omme. Jeg har hørt at et bilde gjør ting interessant. Derfor får jeg vel legge ut et bilde.

Dette er et bilde av meg i mitt rette element

Enda en helg til ende

2006-11-26T11:20:00.000-08:00

Da har det gått enda en helg (ihvertfall nesten). Siden jeg har det så kjekt i helgene for tiden tenkte jeg at jeg skulle fortelle om enda en helg

Denne helgen startet som vanlig med fredagen. Da var det som vanlig cafe og det tok direkte helt av. Må bare takke Hilde Therese for en enorm støtte til ungdomsarbeidet vårt. Har vel vært der alle gangene. Denne gangen var det meget dårlig oppmøte (bare Lasse, Hilde Therese og jeg). Derfor reiste cafeen på uventet besøk til Mathilde. Der så vi en film som het "Cold Mountain". Må vel si at det var en film jeg ikke kommer til å se igjen. Ikke den beste filmen jeg har sett, men heller ikke den aller verste. Filmen går under kategorien "jentefilm". Hilde Terese gråt under filmen hvis dere lurte, mens Mathilde ikke gråt noe særlig. Heldigvis var det litt krig og historikk i filmen som Lasse og jeg likte meget godt. Kom hjem i 01.00 tiden.

Neste dag ble det selvsagt lørdag. Lasse og jeg skulle da arrangere "greven" i Ålgård baptistmenighet. Denne leken er en meget fantastisk lek for dere som ikke kjenner til den. Vi (Lasse og jeg) reiste opp 17.00 for å gjøre i stand leken. Dette gikk greit nok. Etter litt planlegging startet ungdomsmøtet der Oddvar skulle tale. Dette gjorde han meget godt etter min mening. Etter dette var det cafe.

Når klokka nærmet seg 12.30 startet vi leken og vi fortalte om vårt sterke standpunkt når det gjelder en lek som heter "slå makaroni" . Som vanlig tok det ikke lang tid før jentene startet å skrike og springe. Guttene var litt mer avslappet selvsagt. Skrikingen var faktisk vakker musikk for Lasse og meg. Egentlig fungerer "greven" mye bedre i Stavanger baptistkirke, men det var sånn halvveis vellykket. Sveinung klarte selvfølgelig å ødelegge en god del ting. Sammen med Oddvar klarte han å ødelegge en vask. Svilandsgjengen vant overlegent takket være Torstein Birkeland. Han fortjener ros etter at han fant 1900 baptistdollar. Han kunne vunnet hele leken alene. Sterkt gjort.

Etter greven ble det en del rydding på noen, men dette gikk ganske greit

Etter denne dagen ble det jo søndag. Da var det møte 11.00. Etter dette var det årsmøtet der Lasse og jeg ble valgt som møteverter. Vi ble enstemmig valgt. Etter middag reiste Lasse og jeg opp til Ålgård (igjen) der vi var på infomøte om et ledertreningskurs vi skal være med på.

Nå som helgen nærmer seg slutt begynner jeg å tenke på norsk-tentamen vi skal ha imorgen. Dette skal gå ganske greit, men det er alltid litt nerver i starten. Etter å ha fått 5+ på en anmeldelse jeg brukte 20 min på føler jeg meg ganske sikker på en god karrakter. Når jeg er ferdig med prøven (ca 10.00/11.00) kommer det ukjente. Da har jeg 8-9 timer uten å gjøre noe. Vi får se va tiden bringer.

Time will show

Fremtidig aksjemegler?

2006-11-21T08:41:00.000-08:00

Idag fikk jeg meg et sjokk da jeg skulle sjekke hvordan det gikk på aksjespillet med aksjene jeg hadde kjøpt. For dere som ikke er kjent med spillet fungerer det slik: man får 200 000 falske kroner å handle for. Det er mulig å kjøpe aksjer i en liten del av de norske firmaer som er på børsen. Det er delt inn i 3 seksjoner. "Trader" (kjøp og selg så mye du vil), "40 transaksjoner" (kjøp og/eller selg 40 ganger) og "kjøp" (bare kjøp ikke selg)

Når jeg da gikk inn på "www.aksjespillet.no" fikk jeg se til min store forskrekkelse at jeg lå på 10 plass på "40 transaksjoner", 13 plass på "trader" og 19 plass på "kjøp". Dette overrasket meg litt. Jeg visste at jeg hadde litt peiling på aksjer men hadde ikke trodd jeg var så god.

Noen andre som vil være med i aksjespillet? Det tar helt av

Morsomt

2006-11-20T06:54:00.000-08:00

Merker at det har vært diskusjon rundt en lek som kalles "så/slå makaroni". Begge deler er meget teit å si, men det går ihvertfall ann å "slå makaroni", men d går ikke så bra å "så makaroni". Derfor er det ingen grunn å protestere når Lasse og jeg bruker å si "slå makaroni". Som Lasse allerede har nevnt så sår du ikke makaroni. Det er da mer naturlig å slå makaroni. I tillegg går jo leken ut på å slå folk(ihvertfall på en måte). Derfor mener jeg at det er best å si "slå makaroni". Det er jo fullt mulig. Merker at det bare er jenter som påstår at det er å "så makaroni". Dette kommer ganske overraskende siden det er de som kjenner leken best. Etter å ha skrevet nå tenker jeg at jeg skal SLÅ litt makaroni bare for morro skyld

så vet vi det

Konge Helg

2006-11-19T11:05:00.000-08:00

Min helg startet egentlig ikke før 19.00 på fredagen. Da var det cafe som vanlig. Vi spilte buzz og koste oss ganske godt. Antallet var ikke mye å skryte av, men det var ihvertfall ikke bare Lasse og jeg. Som antatt vant lasse det meste som hadde med kunnskap å gjøre. Dette er selvsagt mye flaks.

Når lørdagen kom lå jeg i senge og sov. Først etter 12 timer våknet jeg.
Altså 12.00. Mange vil si at jeg sløser vekk dagen, men sengen er mildt sagt varmere enn golvet. Etter at jeg hadde kommet meg opp spiste jeg og så på langrenn. Etter litt TV-tiiting kjørte jeg til Bjørn for å hente en kirkas pc som han hadde tatt med seg hjem. Etter at dette var gjort reiste jeg og pappa til arboreet. Fortsatt med meg forran rattet. Siden vi skulle til arboreet måtte jeg kjøre på en av verdens farligste veier. Nemlig på Sviland. Sist gang jeg kjørte her møtte jeg på en trailer. Dette var mildt sagt ikke hyggelig.
I et hus i arboreet-området er det nemlig lerkepanel på veggen. Dette var grunnen for at jeg kjørte der. Etter dette kjørte jeg videre mot min søster og mannen sitt hus. De bor på gausel. Der fikk jeg se deres nye bord med 6 stoler. Dette var i eik og meget vakkert. Deretter kjørte jeg hjem. Fortsatt med pappa på min side. Har desverre ikke lappen enda. Deretter kjørte vi hjem lagde grøt.

Etter en posjon grøt gikk jeg inn på msn og prøvde å få folk til å bli med på søndagsmøtet som jeg og Lasse skulle lede. Deretter lagde vi middag igjen som var løvbiff og pommes frites. Meget godt

Etter mye mat hentet Lasse meg siden vi skulle til ålgård. Der var det ungdomsmøte med vekt på misjon. Der gikk strømmen plutselig(eller ikke. det var planlagt). Siden strømmen "gikk" hentet folk mange stearinlys. Det er jo alltid like koselig. Sveinung prøvde da å sette fyr på kirka med å kaste papir på et stearinlys, men han mislyktes.

Etter møtet var det "åpen heim" hos Birkeland familien(hos Gerd Elin, Irene og Torstein altså)Torstein stakkars var syk og fikk mye trøst den kvelden. Der var vi i et visst antall timer. Mot slutten visste jeg ikke hvor Lasse var. Siden det var han jeg satt på med var det et problem. Jeg ble nesten litt redd siden folk bare sa: "du slide nå altså" og "eg ler hvis han ikkje e her". Men jeg lot meg ikke påvirke. Lasse var bare rett utfor. Dermed reiste vi i 01.00 tiden tror jeg. Lasse var ganske trøtt, men vi overlevde.

Søndagen stod da for tur. Jeg viste at jeg og Lasse skulle lede møtet som var 17.00 og var dermed litt nervøs. Jeg hadde planlagt ganske godt syntes jeg. Jeg måtte gjøre bortimot alt selv siden Lasse ikke hadde mulighet/hadde lekser/gadd ikke. Møtet gikk meget godt. Jeg fikk flere hendvendelser på at møtet var meget bra. Allikevel var det noe jeg var skuffet over. Det var flere som sa at de skulle komme som ikke kom. Dette gjorde meg meget "vondbroten"(for dere som ikke er så gode i nynorsk betyr det at er gjorde meg meget trist). For dere som føler dere truffet kan dette selvsagt tilgis, men dette var meget trist for mange at dere ikke var tilstede. Synes mange skyller meg en unnskyldning, men møtet var allikevel bra og det var ganske mange tilstede.

Til slutt vil jeg bare si at jeg går for Torstein sin taktikk. Nemlig å ikke skrive så mye tåpelig, men skrive ting som jeg føler er viktig å skrive. Hvis jeg plutselig ikke skriver noe på lenge må dere bare si ifra og jeg skal skrive igjen.

Og jeg vil avslutte med et bilde av mg som står på vannski

Takk for meg

tiden går, år for år

2006-11-12T04:20:00.000-08:00

jaja då følte eg vist for å skriva någe på bloggen igjen. Idag e eg faktisk ganske glae. siden dette ikkje e så seriøst så skrive eg på dialekt te ein forskjell.

Har nå nettopp våkna te ein regnfull dag, men kan jo ikkje la det ødelegga dagen vettu. på fredag så var det greit med folk åg eg slapp å stressa åg d va vel velykka kan du sei. me spelte blant annet buzz som jekk sånn middels

på lørdag slappa eg heilt av på starten av dagen åg utsatte husarbeidet 5 timer nesten, men d blei gjort te slutt. så laga eg grøt som sko koka i 15 min, men eg trodde han va ferdig itte kanskje 5 min. derfor va dn ikkje så goe. itte på va d forskudd på farsdag hos farmor og farfar. veldig kjekt. lære møye av de. farfar har någen sinnsyge gullkorn av åg te. åg farmor har alltid någe på hjerta. så kjørte eg opp te ålgård med pappa på min side siden eg ikkje har lappen ennå

på Ålgård va kjekt både med tanke på det åndelige åg med tanke på samtaler generelt. itte møte kjørte me te Mathilde åg Helene Kyllingstad for dr va d åpen heim. der snakka me om d aller mesta. eg åg lasse starta et tulleparti som hett muslimsk-kulturisk-baptistisk-kommunist-parti. ta d rolig eg har ikkje blitt muslim. her e d snakk om kulturen ikkje troen. Baptistisk tro selvsagt
litt morsomt, men lasse tog dette litt for seriøst åg dermed trakk eg mg unna i stillhet. det va rett og slett meget gøy alt samen.

så nå sitte eg her åg slappa heilt av mens eg hørre på "don`t worry, be happy" åg d jørr eg vettu. fantstisk optimistisk sang

Here is a little song I wrote
You might want to sing it note for note
Don't worry be happy
In every life we have some trouble
When you worry you make it double
Don't worry, be happy......

Ain't got no place to lay your head
Somebody came and took your bed
Don't worry, be happy
The land lord say your rent is late
He may have to litigate
Don't worry, be happy
Lood at me I am happy
Don't worry, be happy
Here I give you my phone number
When you worry call me
I make you happy
Don't worry, be happy
Ain't got no cash, ain't got no style
Ain't got not girl to make you smile
But don't worry be happy
Cause when you worry
Your face will frown
And that will bring everybody down
So don't worry, be happy (now).....

Hva har jeg gjort?

2006-11-11T05:06:00.000-08:00

Nå føler jeg at beskyldningene hagler altså(ikke egentlig men jeg liker å svare for meg) For det første vil jeg kommentere en kommentar jeg fikk fra en viss ålgårdsbu. Det heter inspirert og ikke insoirert. Ungdommen idag altså.

Over til noe viktigere. Jeg får ofte beskyldninger for å ha vært meget negativ og frekk mot Trine på leiren. Dette virker helt ubegrunnelig fra min side. Hva har jeg faktisk gjort? Det lukter også hevn fra hennes side. Det er beklagelig at slike ting kan komme opp i enkeltes hoder hvis det er ubegrunnelig.

Mye rart

2006-11-10T07:25:00.000-08:00

Etter å ha startet denne bloggen har jeg funnet ut at jeg har inspirert andre. Dette er selvsagt oppløftene. De som tydelig har blitt inspirert er tydeligvis bedre til å skrive og skriver en del mer. Derfor tenkte jeg: hvorfor ikke skrive noe idag? Som dere ser så gjorde jeg det.

I kveld skjer det ting. Som vanlig. Det er nemlig cafe i baptistkriken. Denne gangen ser det ut som om det blir greit med folk. Jeg tipper 8, men det er vanskelig å vite sikkert. Det skal bli spilling av Buzz(tror jeg) og selvsagt noen brettspill. Jeg oppfordrer alle til å begynne å komme fast på cafeen. Da blir jeg veldig glad

Nå som jeg var så godt i gang kan jeg jo fortelle litt om min dag. Den har egentlig vært ganske avslappende. De første timene på skolen var studieretningsteori. Der gikk det i maskinutregning. Altså litt matteformler. Det var egentlig greit nok, men føler mattekunnskapen ikke er som den burde. Etter et par timer med dette ble det matfriminutt. Vårt matfriminutt er ganske langt. 50 min faktisk. Meget avslappende.
Deretter ble det 30 min til med teori. Når den halvtimen var ferdig var det praksis/verksted. Da fortsatte jeg med finerliming. De fleste av dere vet ikke hva det er, men har ikke tenkt å forklare det heller.

Til slutt vil jeg be alle dere som leser dette som var på leiren: plz gi meg bilder. Jeg både trenger og har lyst på bilder.

Dere får ha en fortsatt fantastisk dag.

Bush skal vekk til slutt

2006-11-08T07:44:00.000-08:00

En gledelig nyhet ble servert mg 8 november 16.30. Denne nyheten var at Demokratene nå har fått flertall i representantenes hus. Nå kan de endelig stoppe alle de tåpelige forslagene til Bush. De kan ikke komme med så mye nytt, men kan stoppe mange dumme ting

Mange vil si at grunnen til republikanerne sitt tap ikke var bra jobbing av demokratene men rett og slett bare anti-republikansk stemming. Jeg bryr meg ikke så mye, men nå vet jeg ihvertfall at USA ikke kommer til å angripe flere land i løpet av de to neste årene. Håper jeg ihvertfall.

Bare et bilde

2006-11-07T10:38:00.000-08:00

Eg har bare fått et bilde fra leiren desverre men det komme vel flere ettervert.
dette ser dokker jo e et heilt frivillig bilde.

Hjem fra leir

2006-11-05T12:41:00.000-08:00

Jaja. Når jeg skriver dette så er det 5 november og jeg har nettopp kommet hjem fra leir. En meget bra leir etter min mening men ikke den aller beste. Leiren var på Liland 3-5 november. Dette var den første leiren jeg har tatt lederansvar. Det var ikke særlig mye men bittelitt. Leiren startet jo egentlig på bussenturen bort til liland. Føler nesten alle slike turer er behagelige. Når vi kom fram til liland var det mye stress for mange siden alle skulle ha det rommet de ville ha. Etter alle hadde funnet rom var det kveldsmat. Der spiste vi det vanlige med brødskiver. Etter dette oppholdt vi oss for det meste i oppholdsrommet/peisestua ut kvelden. Når morgendagen kom var det tidlig frokost som vanlig. klokken 09.00 e jo ikke veldig tidlig men allikevel. Etter frokost var det møte med Doffen/Kristoffer som taler som snakket om Peter som var så frampå hele tiden.

Etter møtet hadde vi en spesiell lek som jeg tror bjørn fant på. Jeg og Lasse fikk da for første gang litt lederansvar på en leir. Vi var nemlig ledere for hver vår gruppe.

Leken gikk ut på å trille terning. Noe som jeg syns jeg er ganske god til. Lederen trillet alltid(ihvertfall på vår gruppe) hvis vi trillet 5 skulle vi finne en lapp som lå i skogen med tallet 5. Bjørn hadde tidligere lagt ut lapper fra 1-100. Hvis neste kast var 5 skulle vi lete etter 10. Det var første mann til 100. Alle på gruppa skulle samles med tallet før vi kunne trille på ny. Alle gikk hver sin vei for å finne tallet. Vi hadde på forhånd valgt en lyd som skulle ropes ut når vi hadde funnet lappen

Grunnen til at jeg fortelle så grundig om denne leken er jo fordi gruppen min vant. Selvsagt. Gruppa var på 7 stk. Jeg kjente vel 6 av 7 på gruppa tror eg. Vi var jo helt fantastisk gode da. Lagarbeidet var helt på topp. Stemmen var ganske brukt opp da, men alt for en god sak.

Etter denne leken var det lunsj. Der var det tomatsuppe og brødskiver. Og først da fant jeg ut at Bjørn faktisk var på kjøkkenet. Det kom som et sjokk.

Etter lunsjen var det klart for et stort høydepunkt. Nemlig fotballkampen. To lag med 12 på hver. Tok helt av. Jeg fikk beskyldninger for å spille litt stygt. Blant annet under en episode med Bjørn Magne. Noe som helt klart var filming. Han falt jo som en annen flue. Riktig nok med god hjelp fra meg :D. Tenker i etterkant at det kanskje var et frispark. Noe som det ikke ble. Det var også en episode der jeg taklet Torstein ganske stygt, men det var ikke et klart frispark

Når fotballkampen var over gikk noen for å bade. Jeg var blant de smarte som ikke gadd. Sveinung gadd jo, men så angret han etterpå.

Etter dette måtte vi jo dusje. Som vanlig var det kappløp til dusjene. Årets kappløp stod mellom meg, Karl og Sigmund. Sigmund ga seg tidlig mens Karl og jeg ga alt. Karl vant med et par tideler. Det var selvsagt meget surt

Etter dette oppholdt vi oss i peisestua/oppholdsrommet til middag. Middagen var meget god. Det var taco som stod på menyen. Åsmund og jeg var heller sløve etter måltidet.

Rundt 20.00 tiden var det møte. Jeg hadde store forventinger til dette møtet. Kveldsmøtet på lørdagen pleier ofte å være ganske sterkt. Møtet var meget bra. For oss som ville ha mer møte etter den egentlige avsluttningen gikk til bønnerommet der møtet fortsatte en stund til.

Senere fikk vi vite at vi fikk lov til å være oppe til 03.00. Dette ble tatt godt imot. Det var mange som var oppe til da. Blant annet jeg da. Må jo dra leiren ut så lenge som mulig. Vi satt blant annet lenge i peisestua, men gikk også en liten tur rundt 01.00 tiden. Lasse kalte dette en måneskinnstur. Etter dette spilte vi en lek som handler om å slå makaroni. Høres rart ut men jaja. Jeg hadde tidligere trodd at jeg var svært dårlig i dette. Det var jeg også, men når jeg satset på flaks gikk alt bedre. Mathilde og jeg vant faktisk en gang. Delt 1-plass

Etter et par timer med allsang og "slå makaroni" ble klokka 03.00. Vi gikk deretter til køys og sovnet ganske snart(ihvertfall guttene. Jentene var vist oppe til 4-5)

Neste morgen stod Lasse og jeg opp klokkå 08.45 siden vi trodde det var frokost
09.00. Det var ikke tilfellet. Så vi stod opp heilt unyttig. Jeg gikk da for å sove en halvtime. Lasse dusjet.

Rundt frokost bordet ble det litt Jungle Speed. Det gikk ikke særlig bra. Som vanlig ble jeg litt vel aggressiv og slik. Etter frokosten fikk vi vite hva vi skulle vaske. Jeg fikk bare et toalett. Meget greit. Dette skulle bli vansket helt til slutt. Når jeg skulle til å vaske toalettet fikk jeg vite at det var vasket. Jeg gikk da for å slappe av enda mer.Dette var tydeligvis en stor løgn. Dermed måtte jeg og en annen vaske toalettet meget raskt mens folkene i bussen satt å ventet på oss.

Bussturen var meget bahagelig med mp3-spilleren på øret. Fikk under bussturen vite at jeg var både usosial og negativ. Til mitt forsvar når det gjelder den negative siden min vil jeg si: Jo mer realistisk du blir jo mer negativ blir du. Det er så mange ting som kan skje som ville vært meget godt og bra, men veldig mange av disse er det veldig veldig liten sjanse skal skje. Allikevel skal jeg prøve å ta til meg det at jeg er negativ og usosial og prøve å bli et bedre menneske og litt mindre realistisk :D.

jomfruturen

2006-10-11T13:28:00.000-07:00

dette e daa jomfruturen te bloggen min. sitte naa paa ein data i estland uten aa. meget trist men sant. satse paa at dokker forstaar d alligavel. ska reisa hjem fra tallin te oslo imaaraa. men foer d ska eg kjoeba krystall tror eg. d bler kjekt. satse paa at eg klare mg uten problemer naar d gjelde posting aag saant.
time will show